fredag 7. oktober 2016

Hööks treningsjakke Tipperary CRW

For et par uker siden fikk jeg ei treningsjakke av min mann i forsinket bursdagsgave. Kjøpte den på Hööks butikk i Karlstad for 699 svenske kroner. Den er svart med noen helt små, rosa detaljer og et relativt diskre merke på fremsiden av skulderen.

Hööks skriver dette om jakken på siden sin:

Produktinformasjon


Praktisk skalljakke med teipede sømmer på skuldrene, på hetten og i armhulene. Fleecefôret krage, avtakbar hette med forsterket skjerm. Snøring i midjen, hetten og nederkanten gir god passform. Tommelgrep i elastisk lycra og borrelåslukking ved håndleddene. Stor, åpen, gjennomgående rygglomme, to åpne lommer foran og tre lommer med glidelås. Refleksdetaljer i glidelåsene og reflekslogo på skulderen. Tre D-ringer for feste av dummyer eller annet treningsutstyr.
  • 1500 mm vannsøyle.
  • 1500 MVT pustefunksjon.
  • Meshfôr av polyester.
  • Toveisglidelås foran.
  • Vask: 40°.


Som man lett kan se er dette ikke en vanntett jakke, den kan tåle en liten skur, eller litt lett drypping over litt lengre tid, men en skikkelig regnskyll klarer den altså ikke. Noe jeg selv fikk erfare når værmeldingen slo feil ut og regnet pøste ned nesten hele mila vi gikk. Hetta fungerte bra, resten av meg var gjennomvåt og lommene med tørre godbiter ble fylt av vann. De tørre godbitene smuldret opp og ble til en suppe som piplet ut av de små hullene i lommene foran. Med det resultat at det så ut som spy rant nedover skjørtet mitt. Ikke særlig sjarmerende!


Når det er sagt:
Jeg elsker denne jakken! Ei jakke som faktisk ser ut som ei jakke, likevel med rikelig plass til godbiter og leker. Siden jeg fikk den har jeg brukt den på samtlige av mine turer med hund og en del hundetreninger. Vi har heldigvis ikke hatt mye regnvær, kun et par dager og det har gått greit nok. Tørre godbiter blir dog ikke med på regnturer!






Varme
På kjølige dager er de lange ermene med tommelgrep helt fantastiske. Det går også greit å kombinere med et par hansker om det trengs. På litt varmere høstdager er det supert å kunne ha en lett genser e.l under og slippe at treningsvesten blir altfor varm på kroppen om det er varmt nok på armene. Det er også plass til tykkere genser om man lett blir kald. Jeg har tatt av meg jakken et par ganger og knyttet den rundt livet i de hardeste oppoverbakkene når det er varmt i været.


Passform/størrelse
Endelig noe som passer i både bryst og hofteregionen, og samtidig kan gi en smule definisjon av midjen! Det er absolutt ikke høyest på prioriteringslista mi at jeg skal se bra ut på trening/tur med hundene, men det er et fint pluss. Har flere ganger gått med jakken på handletur etter trening og ingen virker å merke seg at jeg går i hundetreningsklær. Tilbake til passformen - at det er rikelig med plass rundt hoftene er for meg helt essensielt. Å ha brytekamp med lommene for å få ut en leke eller godbit er helt håpløst om man vil ha en effektiv treningsøkt. De aller fleste hundetreningsklær passer ikke til meg, det blir for trangt over hofter og bryst, samtidig som det er en stor pølse med overflødig stoff og luft i midjen. I denne jakka kan jeg bevege meg helt naturlig og belønne etter hjertens lyst, ingen slåsskamp med lommene, nok plass i brystet og den sitter riktig bra i livet! Helt vidunderlig!


Lommene
Det er 6 lommer i vesten. 3 med glidelås og 3 åpne. Den store lommen bak har to åpninger og har rikelig plass til flere leker. På tur har jeg gjerne ei flaske vann i denne lommen sammen med ball, leke e.l. Lommene foran har også rikelig plass, men om man bøyer seg mye kan godbiter falle ut. Hos meg har det ikke vært et stort problem. Brystlommen som har glidelås er stor nok til at jeg kan ha kortlomme og en mobil i den. Det ligger også to lommer med glidelås bak de større lommene i front. De er supre til å ha klikker i, hundeposer eller annet smått man gjerne vil ha god kontroll på. Glidelåsåpneren kan kjedelig nok henge seg opp i tommelgrepet på ermene. Det beste med lommene er at det ikke ser ut som om man har en aggressiv form for kreft med digre kuler som vokser rundt omkring. De ligger imponerende bra inntil kroppen og ser ganske jevn og fin ut selv med ganske store, uhamselige leker i.


Kvaliteten
Stoffet virker slitesterkt og bra, det er overraskende enkelt å holde rent og selv med godbiter som karbonade/pølse e.l har det ikke smittet særlig over på stoffet. Glidelåsen i front kan av og til være litt tricky, vil tro den kan være den første som gir problemer. Refleksene er ikke av god kvalitet og det er nok tryggest å bruke andre reflekser i tillegg om man skal ut i mørket.


Verdt å anbefale?
Helt klart! Om man som meg gjerne vil ha ei jakke som ser og føles fin ut på, som er super til lange hundeturer i klart høstvær og som kan brukes til hundetrening i tillegg så er dette jakka for deg. Jeg har knapt brukt en av treningsvestene mine siden jeg fikk jakka og den er nå min faste turkamerat! Jeg er virkelig fornøyd med denne jakka!















fredag 29. april 2016

Funderinger, utfordringer og annet

Jeg har fundert og tenkt mye i denne tiden med utfordringen. Villet skrive en del, men har mer villet fokusere på selve utfordringen så jeg har utsatt det til nå. Da tenker jeg spesielt på de utfordringene jeg har med Dis i LP-treningen. Hva kommer de av og hvorfor har jeg ikke tatt tak i det før han nesten bikker 3år?





Det er mange grunner til problemene våre. Den viktigste er nok at Dis er i treningssammenheng mer som et prosjektil, alt skjer fort og ikke alltid så gjennomtenkt fra hans side. More is more, kan det virke som. Jeg har nok også fremelsket dette i stor grad. Jeg liker farten hans, intensiteten hans, den utømmelige energien hans, den store livsgleden hans - galskapen hans!


Når jeg fikk han trente vi jevnt og trutt. Vi hadde god fremgang, med noen små unntak. Så ble Olympia, doberen min, syk med hurtig avgjørelse om avliving som følge.

Jeg var helt knust. Ville ikke trene, ville ikke ha hund, ville ikke noe egentlig. Det eneste jeg orket å trene var fartsøvelser og å leke, kanskje fordi jeg ikke trengte å tenke så mye da?
For en ca 5-6mnd(?) gammel valp som var klar for å ta over verden var dette ikke særlig heldig. Det tok lang tid før jeg hadde lyst til å trene noe særlig igjen, og innen den tid hadde vi kommet inn en runddans av frustrasjon og problemer. Det var ikke det beste for treningsmotivasjonen. Så frem til nå har vi gått runder med: jeg forsøker å trene, Dis blir overlykkelig og det blir krøll. Motivasjonen har vært av og på. En nedadgående spiral.




Men så fant jeg www.modhund.no og det begynte sakte, men sikkert, å løsne(hahaha, det høres ut som en dårlig reklame for et eller annet skvipete produkt eller noe slikt). Jeg lagde treningstråd, filmet treningene, fikk tilbakemeldinger, oppmuntring og vi begynte å trene mer jevnt. Jeg er helt klart en sosial trener. Trives ikke med å trene hund alene over tid. Motivasjonen endret seg radikalt, fra å kun være en "jeg må jo trene hundene mine - de trenger det" er det nå en glede å trene(selv om vi fortsatt rydder opp i problemer). Planer legges, de følges, jeg utfordrer meg selv, jeg er glad når jeg trener. Effekten: hundene blomstrer, problemene minsker og vi føles samkjørte på tross av alt som enda ikke er på plass.






Jeg er gått fra å drømme om at vi skal komme oss i ringen, til å faktisk ta de nødvendige steg for å komme oss dit! Denne ideen om en utfordring fikk jeg i akkurat rette tid, den satte virkelig fart på treningsiveren! Så da er det bare å fortsette.


Til sist har jeg et behov for å gi oss litt kred for alle de tingene vi har fått til på bra vis. Dis har den beste innkalling jeg noensinne har hatt på noen av hundene mine. Han snur på alt og jeg kan ha han løs overalt. Med tanke på at han i fjor på samme tid gav meg grå hår, hodepine og fikk meg til å gnisse tenner så jeg trodde jeg skulle ende med tannstubber når han skrudde av hørselen i vill jakt etter rådyrene på jordet så synes jeg det er en magisk bragd av oss! Hardt arbeid, men veldig verdt det.





Han har mye av lydighetsprogrammet inne og han elsker å jobbe.
Inne er han roen selv. Etter tur/trening kommer han inn, finner seg et egnet sted og så skrur han av. Ikke noe masing, ikke noe gnåling, bare herlig. Løpetid er null problem, på bildet under sover han ved siden av Beetle som løper. Han er generelt sett bare en herlig hund. En hund jeg har veldig lyst til å vise frem for det han er god for! For det er ikke lite.

torsdag 28. april 2016

Utfordring dag 30!

30 dager med trening! Jeg klarte det! Juhu, så fornøyd. Jeg føler det har vært en vidunderlig utfordring som jeg føler jeg har et veldig godt utbytte av. Hundene virker også veldig fornøyd! Jeg vil ikke fortsette med daglig filming, men ukentlige rapporter med film står på planen. Følte det ble veldig kjedelig å legge ut film på film av mye av det samme, som vi bare måtte jobbe oss gjennom(og fortsatt må jobbe videre med) og det er hovedgrunnen til at vi trapper ned på blogg med film.


 Kjørte en treningsøkt i regnet med Dis (lykkelig hund). Janni skulle filme, men jeg gikk ut først og jobbet baklengs marsj fvf og følte vi var skikkelig samkjørte og at han gikk bra. Her er film som viser litt hvordan han var. Han syntes det var litt rart med filmingen, så det ble ikke helt som når vi gikk skikkelig. Her var han litt mer av og han falt ut når jeg lo. Men han var på ingen måte hektisk, ukontrollerbar eller for stresset, og han føltes bra.



Så kommer Janni ut, starter å filme og Dis går drit elendig. Beina går i alle retninger, han pendler ut av posisjonen, er høy som en skyskraper og alt føles feil. Jeg antar det er to ting som spiller inn her. Janni har vært mye figurant for Dis i bitearbeidet - og Dis elsker å bite! Janni har fungert som avstandsbelønner flere ganger. Dis er selvsagt ikke klar for den typen forstyrrelser enda i fvf. Så jeg får finne en annen kameramann inntil vi er klar for forstyrrelse av det kaliberet.




Når vi trente hoppstå i dag var jeg veldig flink med lav hånd i opphoppet(jeg trenger å minne han på at han kan hoppstå, for å unngå frustrasjon), men fikk bevegelse likevel. Dis er jo Dis og beveger seg fortere enn lynet, men samtidig blir jeg litt betenkt. Er det jeg som legger opp tåpelig, har han bare skikkelig dårlig bakpartskontroll eller trenger jeg å jobbe opp muskulaturen hans? Evt kombinasjon?
I morgen blir det hoppstå på plattform, for å se om det hjelper. Men da havnet jeg litt i nerdeland. Blir en evt frys i bakbeina egentlig negativt forsterket da? Altså at det er "redselen"/ubehaget for å trakke utenfor som sørger for at han fryser? Selv om hoppståen blir positiv forsterket?

Utfordring dag 29!

Masse bra trening i dag og en dårlig økt.


Først en vidunderlig treningsøkt utenfor. Startet med stå og bli, men det var såpass surt og kaldt at jeg måtte gi meg. Dis var veldig fornøyd med det. Han syntes det var skikkelig teit hele greiene, for jeg brukte tørrforkuler. ^^ Litt fin på det, han der. Fant ut at jeg heller ville gå inn og trene inne videre. Så ikke fingrene tar helt kvelden. Måtte bare ha en bitteliten økt med fvf under baklengs marsj først. Belønning var salamiost på tube. Ikke øverst på lista hans, men bedre enn tørrforkuler. Oioioi, så bra det ble! Vi kom til og med opp i springmarsj(det er ikke bare bare å løpe baklengs, det vil jeg ha sagt!) og fikk et lite strekke mellom belønning. Så fornøyd at jeg nesten holdt på å sprekke! Angrer sånn på at jeg ikke tok med videokameraet. Jeg synes det er en smule kjedelig å vise film av det samme dag ut og dag inn, men den økta der føltes helt eventyrlig god!  SÅ bra at jeg måtte forsøke med vanlig fvf. Og det var pent, det var bra, det var bedre enn bra - det føltes helt fantastisk! Han gikk så fint at jeg nesten ble helt svimmel av lykke. Tubeost er kanskje ikke det Dis liker best, men det er helt klart perfekt nivå til fvf her hjemme. Jeg var skikkelig bevisst hvor jeg belønnet han, noen ganger fra venstre hånd, noen ganger fra høyre, noen lave, noen ut til siden, noen bak, noen foran, høyt osv. Det fungerte så bra at jeg turte å reise meg opp i normal stilling og gå skikkelig til og med! Altså jeg er i lykkerus her, jeg trodde dette kom til å ta forferdelig lang tid!
Siden det gikk så bra og jeg hadde fått varmen i meg, ble det en kort kjede - en innkalling. Opprinnelig var planen å legge på et hinder på innkallingen, men det glemte jeg helt i min jippitilstand.


Stå og bli økten tok vi inne og den ble bra. Han fryser ganske greit, føler jeg. Og det ser bra ut på film. Men en rar ting. Når jeg ikke sier noe, så vil han tilby noe og/eller bare bevege seg. Sier jeg "bli" mens han står(noe vi aldri har trent inn på annet enn dekk, jeg merket at han gjorde dette når jeg sa feil en gang vi trente) så står han som en prest og jeg kan gå et godt stykke unna. Om jeg ikke sier noe kan jeg knapt rette meg opp før klikket og jeg rekker i hvert fall ikke å ta hånda i lomma for å hente godbit etter klikket før han er i bevegelse(som i all over the place på ekte Disvis). Rart, og litt frustrerende. Jeg tror likevel at jeg kommer lengst med å jobbe meg gjennom problemet, så jeg vedlikeholder frivillighetsaspektet. Litt usikker der.
I hoppstådelen måtte jeg senke kriteriene til håndtarget. Og jeg gjorde blemma med å holde hånda for høyt, så det ble mye bakpartsbevegelse i landingen. Jeg håper i hvert fall at det er grunnen. Dette må jeg passe meg veldig for å ikke videreføre!





Er det en ting jeg savner hos Dis så er det mer kroppsbevissthet. Jeg er litt usikker på hvor mye tid og krefter jeg skal legge i det akkurat nå i forhold til andre planer(om jeg legger opp gode kriterier og holder på dem bør det komme en god del kroppsbevissthet av seg selv), samtidig vil det hjelpe veldig på om det kom fort på plass. Vi får se hva jeg tar meg tid til.

tirsdag 26. april 2016

Utfordring dag 28!

I dag har vi vært en kjapp tur i Karlstad og da ble det selvfølgelig litt trening. Først jobbet vi med fvf- under baklengs marsj på en parkeringsplass midt i byen. Det gikk ikke sånn veldig bra. Noe jeg burde innsett. Jeg bruker tubeost som belønning - og det er bare ikke så mye verdt om man spør Dis. Jeg ville ikke bruke en belønning med høyere verdi, men som fortsetter i det sporet vi har gått(det skal introduseres forsterkere med høyere verdi i jobbingen med fvf, men ikke på dette tidspunktet), dermed avsluttet vi kjapt.

På neste parkeringsplass jobbet vi med avstanden, som jeg har latt ligge ganske lenge. Denne oppsitten var jeg skikkelig fornøyd med, på tross av at han glemte helt de låste frambeina jeg liksom hadde planer om.
Etter denne repetisjonen fikk jeg derimot at han hoppet litt opp med bakbeina(sammen med forbeina), kjedelig nok filmet jeg ikke for det så veldig morsomt ut. Men jeg vil jo ikke ha det med i øvelsen, så jeg må nok holde tunga beint i munnen på hva jeg lar gå gjennom. Jeg ble også veldig i stuss på om jeg skal låse frambeina eller bakbeina. Det er tydelig at det er mer naturlig for han å låse bakbeina enn forbeina, så jeg vurderer sterkt å gå for den varianten.


Vi avsluttet treningsdagen med en tur og fikk noen pene fvf-skritt i posisjon. Var veldig fornøyd med det jeg så der.



Utfordring dag 27!

Jeg har trent masse med hundene i dag.
Først var det en nesearbeidsøkt før frokost med Beetle og Dis. Etter frokost fikk Ettra jobbe med htm. Deretter var det tur med Beetle og Dis med innlagt trening av ymse slag, finn en stein og klarte oppå, fvf, innkalling osv. De fant også et spor som var lagt til en annen hund - og pinnene i sporet. Vi hla dem fint tilbake og håpte at vi ikke ødela for mye - antageligvis var sporet allerede gått siden vi ikke så noen. Ny treningsøkt med Ettra etter turen, denne gang i sentrum på en parkeringsplass. Avsluttet dagen med en ny nesearbeidsøkt med Beetle mens resten spiste.
Her fra dagens tur, oppe på ei velta rot.
Jeg har filmet, en del. Men ingenting var verdt å vise. En ting er at kvaliteten ikke var noe særlig, det som var verre var at timingen min var dårlig under nesearbeidet, fordi jeg ikke kunne bruke klikkeren på Beetle. Vi jobber fortsatt med Dis på å holde roen mens jeg trener andre hunder, men klikkeren har vi enda ikke reintrodusert, det er han ikke klar for. Evt er det jeg som ikke er klar for å være så flink som trener. ;-) Vi er uansett ikke helt der. Og da blir timingen off, for hun er kjapp. Jeg ser det igjen og igjen på filmene og jeg får helt spader av det. Må tenke ut noe der. Fort.


En annen ting jeg ser er at Beetle ikke alltid slutter å jobbe når jeg sier belønningsordet. Hun må bare gjøre seg ferdig først, ser det ut som. Selv med knallbra belønning ser jeg dette. Det er noe vi må jobbe litt med - og der har jeg en liten plan.


En tredje ting jeg bet meg merke i, som jeg uansett vil gjøre noe med er at dyp-konsentrasjonsøvelser som nesearbeid er ikke lurt å gjøre mens Beetle venter på maten sin. Hun ble en smule hektisk.


Ettra filmet jeg dessverre ikke, kjedelig for der følte jeg at vi hadde et supert samarbeid, og det hadde vært greit å se om det faktisk stemte. I sentrum brukte vi snusing som belønning - skal si det mistet interessen fort som belønning - 2-3 repetisjoner med snusing som belønning og: gi meg tauleken min altså!! Det er helt fint! Jeg liker det.

søndag 24. april 2016

Utfordring dag 26!

I dag har vi jobbet med en litt kjip sak. Jeg trente avstandsskift med Dis, og ett eller annet rart skjedde, for plutselig rykket han til og så ut som om jeg hadde rundjult han for et lite snufs. Aner ikke hva det var, men fant ut at det ikke var greit at han skulle føle det slik. Så jeg tok en liten motbetingingsøkt der og da. Kom på at jeg kunne filme. Dermed starter filmen litt uti økten. Var litt vanskelig å legge opp økten slik at jeg unngikk reaksjon som ville vært det ideelle, men for meg er det tydelig å se at han blir mer avslappet og ok i situasjonen. Dis er normalt sett veldig stødig og bryr seg lite om det meste, så jeg synes det var litt ekkelt, men føler vi fikk gjort en god ting ut av det. Mulig litt rare lyder i bakgrunnen, mannen min syr seg ei bukse. Tenkte det var best å få med lydene på denne filmen, ellers har jeg etter hvert tenkt å begynne å legge på litt musikk og slikt på filmer. Skal bli så avansert atte!


Beetle fikk starte med luktdiskriminering, men det var for mørkt til filming. Kom ganske langt på 2 økter, 4 glass! Skulle hatt bokser, så hun ikke kan se, men enn så lenge jobber hun med nesa i hvert fall.