søndag 25. juli 2010

Kort treningshelg i Florø

Har hatt to kjekke dager i Florø med Heidi og Mariann. Fokuset denne helgen var spesielt på treningsrutinene våre. Kjappe, effektive økter med fullt fokus hos hund og fører. Og det er deilig å oppleve at jeg nå har innarbeidet dette til et nivå der jeg har fått det litt i kroppen: jeg kjenner selv når det begynner å bli på tide med en pause og kan også se det på Olympia.
På fredagen arbeidet vi med apporten på Olympia. Hun er ikke noe særlig på å gå med den. Så det får vi nøste opp i. Dette er jo ikke noe nytt, jeg var utrolig treg til å starte arbeidet med apporten og i tillegg tullet jeg utrolig mye i begynnelsen. Men hun har i hvert fall fått en god forståelse for å holde fast. Begynte med bli-øvelsene som skulle bli satt på prøve neste dag.
Ettra fikk leke, lekte litt med Heidi, og det gikk fint. Jobbet også med litt ymse, stå, sitt og holde fast.

På lørdagen skulle vi arbeide med bli-øvelser og legge på skikkelig med forstyrrelser. Virkelig få satt den på prøve. Men plutselig ville ikke Olympia sitte! Hun skalv i bakbeina og ville ikke sette stjerten helt ned i bakken. Vi var ganske forvirret, lurte på hva som var i veien. Pleier ikke akkurat å være et problem med treningsiveren og utførelsen på henne. I hvert fall bruker trøbbel å være kjapt å fikse opp i. Men uansett hva vi gjorde så fungerte ikke sittene. Hun virket rastløs, så vi kjørte noen innkallinger. Virkelig supre, så da trodde vi at vi hadde løsningen på trøbbelet. Men dengang ei. Viste seg at lillegull var skikkelig dårlig i magen. Fikk så dårlig samvittighet for å ha kjørt henne.
Med Ettra hadde vi noen supre innkallinger, vill fart og super belønning i lek. Intensiteten og farten økte for hver rep. Det var vanskelig å gi seg!
Så arbeidet vi litt med forarbeid på fri ved fot, gå og se opp. Belønte fortsatt med lek. Tror jeg skal bruke lek som belønning på forstyrrende plasser (med enkelte unntak)og så kan jeg bruke godbiter hjemme(blir vel litt lek her også tenker jeg, hehe) og på båten. Hun har en mye høyere preferanse på lek som belønning enn godbiter.
Det beste med helga var likevel at jeg har kommet til enighet med Heidi om at jeg får "lekser" fra gang til gang, og at jeg skal sette opp en fremdriftsplan for videre arbeid. Det er utrolig hektisk for tiden og jeg føler vel at treningen med Olympia har blitt ganske skadelidende. Men med en slik plan blir det enklere å ta kjappe, effektive økter innimellom. For da vil jeg til en hver tid vite hva vi må arbeide med. Supert!
Så dagen tenker jeg går med på å lage en slik plan, Olympia skal få fri i hvert fall. Ettra har jeg lyst til å arbeide med gå og se opp, pluss få etablert utgangsposisjonen skikkelig.

mandag 19. juli 2010

Lenge siden sist!

Det har vært hektisk her og bloggen har ikke vært på prioriteringslista. Men har da gjort litt med hundene likevel;-) Var jo en uke på Sølen og det var veldig kjekt! Utrolig kjekt å få sett litt mer av folket i Canis. Jeg hadde noen AHA-opplevelser i løpet av uken.
1.Spor er gøy! Må virkelig forsøke å få gått mer spor, var tydelig at Olympia digget å gå spor. Shirika liker å gå spor, det vet jeg allerede, og tipsene fra instruktør Peder Christiansen for hvordan legge opp Ettra`s spor var veldig spennende. Skulle gjerne fått litt mer input på sporfronten i forhold til Shirika også, men hun var veldig sliten av reisen og å bo så tett på de andre, og vi hadde litt for lite tid til rådighet. Men jeg fikk noen tips som kan hjelpe tror jeg.
2. Har ikke fokusert nok på korte, effektive treningsøkter. Hadde en dag med lydighetstrening med Håkon Groven der vi skulle kun fokusere på treningsrutinene og at all tid på trening skulle brukes effektivt. Hunden skulle være under trening, ha pause eller på vei til/fra treningen i bånd. Noe jeg egentlig alltid har tenkt at jeg skulle gjøre, men som jeg så tydelig ikke har gjort,..hehe. I hvert fall ikke med Olympia. Vi har dog i løpet av perioden siden Sølen fått innarbeidet mye bedre rutiner, og jeg har tro på at dette skal bli veldig bra.
3. Rundering er spennende, men jeg tror jeg liker bedre å være figurant enn å trene egen hund. Men jeg har ikke helt gitt opp runderingen enda, må få litt bedre føling på det hele først.
4. Jeg er en pirketrener; jeg elsker å finpusse detaljer og jeg elsker alt jeg kan gjøre selv(det har jo selvsagt en del å gjøre med hvor og hvordan jeg bor).
5. Jeg ble fascinert av Modioring-demoen som Peder, hans hund Emil og figen Øyvind viste oss! Det var overraskende, jeg har alldri fattet HVORFOR man skal lære en hund å bite. Det er liksom ikke noe jeg skjønner poenget med om man da ikke skal ha en tjenestehund eller noe i den dur. Jeg gjør vel egentlig ikke det fremdeles, men må innrømme at jeg likte det jeg så. Gleden hos hunden, utfrodringene og kontrollen det krevde. Jeg ble vel ganske enkelt imponert. Så må jeg også innrømme at når Janni yttrer ønske om å forsøke seg som fig(les engasjere seg i hundetreningen) helt av seg selv, da er jeg villig til å inngå noen store kompromiss, kameler skal spises, sure epler skal bites i osv. Men mondioring er nok langt utenfor vår rekkevidde;-) Men IPO er kanskje ikke så dumt. Må bare finne noen gode kursholdere først, og det er ikke så lett all den tid jeg ikke helt sikkert vet hva en god kursholder bør inneha av kvaliteter i denne sporten:-p

Sosialisering, miljøtrening, lekutvikling og håndteringstrening med Ettra har stått i høysetet ellers. Og jeg er riktig fornøyd med det vi har fått til så langt:-) Hun er med meg på jobb hver dag nå, og da har det blitt trening og miljøtrening på båten. Om det er mye folk, biler og ting som skal lastes av og på på de forskjellige stoppene så har vi fokusert på å være avslappet og eventuelt å holde fokus. Om det er lite som skjer trener vi. På båten(og her hjemme) er stå, sitt og gå og se opp nærmest på flytnivå. Kan ikke helt tro at det skal være så enkelt.
På jobb er hun en engel, sover stort sett hele dagen, ikke et uhell enda. Og hun er helt upåvirket av hunder/katter som piper, mjauer/bjeffer, hyler eller hva de nå skulle finne på på en dyreklinikk(pleier stort sett å gå rimelig rolig for seg egentlig).
Håndteringstreningen med Ettra har tatt mer tid enn jeg har brukt med de andre, hun har bein i nesa og vet hva hun vil og hva hun ikke vil:-) Men vi arbeider på og det bærer frukter.
Lekutviklingen går som jeg håpet og jeg er skikkelig fornøyd med fremgangen. Fikk noen tips fra Peder som har langt mer erfaring enn jeg har med dette. Og det synes å gjøre leken vår bedre og bedre:-).