fredag 27. august 2010

Funderinger

Jeg har fundert litt på noe i det siste. Det er mange som snakker om stressede klikkerhunder. Jeg har jo sett en del klikkertrente hunder etter hvert, men jeg tør påstå at jeg oftere ser stressede "normaltrente" hunder enn klikkerhunder uten at det nødvendigvis behøver å bety så mye. Er egentlig klikkerhunder noe spesielt stressa da? Mine hunder er jo på hugget hele tiden når vi trener, i hvert fall så lenge treningen er bra. De er deltakende i treningen og tar gjerne initativ til å finne løsninger(som jeg selvsagt er ute etter) for å få belønningen sin. Men jeg vil ikke påstå at de er stresset utover en hvilken som helst annen aktiv hund. Når jeg ser på film av dem under trening så ser jeg velfungerende hunder som er glade, aktive og ivrige. Og det er vel det vi vil ha, både de som trener tradisjonelt og klikkersk? Ja, da mener jeg selvsagt de som ønsker seg noe mer fra hunden sin enn ei sofapute;-) Men det jeg lurer på, er hva man opplever som stress hos "klikkerhunden"? Er det det at hunden tilbyr adferd, at den er gleder seg i treningssit og viser dette fysisk eller hva? Jeg forstår det egentlig ikke helt. God klikkertrening skal i mine øyne gi en trivelig, letthåndterlig hund. Ville mine hunder sett stressede ut for en person som trener tradisjonelt? Hunder som er stresset over normalen er vel ofte et offer for dårlig trening uansett hvilken metode fører har brukt?

Vel, nok slike funderinger og over til noe kjekkere. Innspurten til instruktøren er i gang, og vi trener ganske mye. Hadde Olympia med alene til byen på tirsdag og trente med Mariann og Heidi. i begynnelsen var det som å vandre i sirup. Hun var ikke på! Jeg lekte(forsøkte) og lekte og lekte, men hun ble bare ikke skikkelig med. Engasjerte seg etter hvert i leken for hver gang, men etter neste repetisjon brukte jeg like lang tid på å få henne i gang igjen. Utrolig lite effektiv trening. Og det får jeg fnatt av!! Har tenkt at jeg skal arbeide med leken hjemme en periode. Der leker hun fint og er godt fornøyd med det. Uten godbiter tilgjengelig er hun maks gal, om jeg har godbiter i lommene eller i en skål e.l i nærheten eller veklser mellom godbiter og lek tar det lenger tid, men hun blir med og engasjerer seg skikkelig etter hvert. Så jeg tenkte at jeg skulle fortsette sånn, få flyt på å leke også om der finnes andre fristelser tilgjengelig her hjemme. Og i tillegg arbeide med å leke med henne på treninger o.l, men ha mer fokus på leken enn annen trening. Men i tillegg trene som normalt med godbiter for å få arbeidet litt effektivt mens jeg har noen som kan hjelpe meg. Målet er at jeg kan veksle mellom leker og godbiter uten tanke på hvor jeg er:-)
Heidi kunne også fortelle meg om en uoffisiell appellmerkesak om en 5-6ukers tid. Det har jeg bestemt meg for å delta på med Olympia. For treningens del. Blir bra å endelig få prøvd seg litt:-) Mye trening fremover med andre ord;-)
Har tusen andre ting jeg sikkert burde skrevet noen ord om, men nå må vi trene. Har hatt en laaang pause nå!

onsdag 25. august 2010

Helg med Canis

Da var ei helg i Trondheim med Canis unnagjort. Var meget fornøyd med helga!! Olympia, som oppførte seg som om hun aldri hadde sett verken hunder eller andre levende vesener på trening forrige tirsdag, fungerte supert. Hadde kappet opp godbiter til Olympia og Ettra i lange baner, men jeg fikk "streng" beskjed om å bruke lek i stedet. Så det gikk forbausende få godbiter. Lekeøktene var derimot supre! Både O og meg var rimelig slitne på slutten. Men jeg fikk i hvert fall nøstet opp i trøbbelet med apporteringen og tror jeg vet hvordan vi skal fortsette. Nemlig med leke som forsterker, tror rett og slett at kvaliteten på forsterker ikke har vært bra nok, kanskje også kombinert med litt dårlig timing fra min side. Problemet med andre hunder og forstyrrelser forsvant visst også når jeg arbeidet med lek så jeg antar at jeg har mye å hente på å få opp lekekondisen både hos meg og Olympia:-p

Som vanlig er mitt store problem mangel på treningsvest, hehe. Det er jo helt uaktuelt at det som holder meg tilbake er treningsvesten(eller mangelen på en sådan), så dermed er saken klar: treningsvest står på handlelista. Men dette er ikke noe jeg tar lett på, jeg vil ha den perfekte treningsvest: ikke for stor, varm og uhamselig, men lett, enkel, pen, vaskbar, slitesterk og har godt plasserte og gode lommer til både leker og godbiter. Og nja, jeg er ikke helt fornøyd med det jeg har funnet til nå. Så forslag mottas med takk. Jeg har prøvd Canis og Gappay til nå, likte vel best Canis sin av de to. Har funnet en fra Bende, den er ROSA(JIPPI!!) og ser forøvrig bra ut. Men litt usikker på om den har en god nok lomme for leksaker. Jeg må uansett bestemme meg ganske snart, er jo ikke slik at jeg magisk over natten blir supergod på å håndtere leke, klikker, bånd og andre eventualiteter bare fordi jeg har en treningsvest. Jeg tror kanskje jeg trenger litt øvelse. Det er heller ikke lenge igjen til eksamen og da trenger jeg at mine mekaniske ferdigheter er på flyt, tihi;-) Uff, jeg føler meg ikke helt klar for den eksamenen. Man får bare trene som en gal!

På kurset stod stimuluskontroll, target, baklengskjeding og mekaniske ferdigheter/treningsrutiner på menyen. Som nevnt tidligere så er mekaniske ferdigheter noe jeg må arbeide mer med. Treningsrutinene våre er blitt generelt bedre føler jeg. Har jo begynt å arbeide med at Olympia skal legge seg når vi tar pause, noe som fungerer veldig bra hjemme, men dette har vi ikke fått trent nok på andre steder. Så jeg funderer på om det vil være enklere og kjappere å bare bruke tøybur. Det er uansett ikke noe jeg tar meg tid til å gjøre noe med før etter eksamen, har nok å ta meg til.
Targetøkten var veldig kjekk, jeg har egentlig ikke brukt target mye. Olympia har vært like fornøyd med å drepe targeter som med å komme til meg for å leke, så det gir jo ikke den helt store treningsmotivasjonen. Jeg har alltid funnet andre løsninger som har gitt gode resultater. Men etter økten så jeg klare fordeler med å ha også dette på repertoaret. Spesielt liker jeg mulighetene ved håndtarget og pall.
Stimuluskontrollbiten var spennende, selv om jeg stort sett har lest/gått gjennom det meste før. Er alltid spennende å få en ny vinkling på et emne og stimuluskontrollbiten er en av de tingene som jeg alltid kan bli bedre på. Det viktigste jeg tok med meg fra denne økten tror jeg er at jeg skal begynne tidlig med å etablere en kobling mellom kommando og ønsket adferd. Det har jeg tenkt ut selv tidligere, men det ble enda tydligere for meg at dette er veien å gå:-)
Baklengskjedingen, som jeg definitivt kunne trengt mer input på, måtte jeg stå over. Dvs jeg fikk jo selvsagt observere alle de andres treningsøkter, men jeg måtte kaste inn håndkleet for egen trening. Jeg klarte selvsagt å gjøre ett eller annet idiotisk mens jeg lekte med Olympia og ryggen låste seg helt. Med tanke på bilturen hjem tok jeg ikke sjansen på å ta en økt til. Turen hjem ble vond nok likevel. Men det var uansett spennende og lærerikt å se på de andre.

Janni har reist på sjøen og jeg har med meg Ettra på jobb igjen. Skulle jo egentlig ha henne hjemme, men jeg ser at jeg får gjort veldig mye trening med henne på båturen til og fra jobb, som igjen frigir mer treningstid til Olympia og Shirika på ettermiddagen. Så jeg kommer til å ha henne med meg til instruktørkurset er ferdig. Hvem vet, blir kanskje en permanent løsning?
For tiden arbeider vi med forarbeid til fri ved foten. Er fortsatt på nivået der hun følger baklengs. Kan gå ca 10-15skritt før belønning. Er veldig nøye med belønningsplasseringen under innlæringen. Belønning ved min venstre side. Vender opp og beveger meg fremover slik at hun følger meg i riktig posisjon av og til. Så går vi gradvis mer og mer på denne måten.
Leken fungerer nå godt nok til å bruke som belønning og siden godbiter ikke på noe slags vis kan sammenligne seg med kvaliteten på lek, blir det overvekt av lekebelønning i treningen med litt veksling til godbiter innimellom.
Det er deilig med en hund som er så utrolig lekefokusert, må bare passe på at jeg kan veksle mellom forskjellige forsterkere og at jeg ikke får for høy intensitet på steder det ikke er ønsket. Er veldig lukrativt med leking som belønning, en liten pose med godbiter og en tauknute i veska og man kan trene stort set alt man vil. Supert!! Jeg har dog et lite problem med Ettra når det gjelder leken og det er at hun er såpass fokusert på leksaken at hun hopper og biter etter den, meg eller hva som helst som beveger seg i nærheten når leken blir tatt vekk. Fikk meg et saftig bitt i låret når jeg tok vekk leken og hun slengte seg etter den. Og her en dag hoppet hun opp på skuldra og kampet med fletta mi når hun ikke fikk tak i leken. Det gjorde sabla vondt!! Så nytt fokusområde vil nok bli selvkontroll og omvendtlokking;-).
I dag hadde jeg glemt klikkeren, så treningen på båten ble faktisk litt amputert. Jeg ser hvor utrolig viktig den er for god timing under innlæring. God timing gir mye mer effektiv trening, og jeg liker effektiv trening(det har jeg aldri sagt før, vel, tihi)! Så nå skal det være klikker i alle vesker slik at jeg ikke glemmer den igjen.

Ellers må jeg klage litt over to kjipe saker. Det ene er ryggen, den er ikke bra enda. Er redd den er blitt enda verre(er jo ikke akkurat noen mønsterpasient for å være ærlig). Det andre er insekter, det kryr nemlig av dem, kan jo ikke stå i ro et øyeblikk av gangen! Det ødelegger så utrolig mye for treningen. Jeg kjenner at jeg får et snev panikk nå i disse eksamenstider. Det går greit å trene med Ettra, hun er så liten og hun krever ikke så mye fysisk av meg når vi leker. Olympia er derimot en helt annen ting. Der må jeg skikkelig legge meg i selen i leken og hun blir jo spist opp av mygg om jeg trener noen rolige greier. Men litt får jeg trent, er bare lei av at det skal være så vanskelig, når det burde være enkelt og bare kjekt!

søndag 8. august 2010

Plan og forventning

Har vært rimelig hektisk her en periode. Har hatt besøk og jobbet ekstra, og føler det hele har gått på bekostning av treningstiden med Ettra og Olympia. Spesielt Olympia. Og ikke bare treningstiden, men også planleggingstiden har blitt drastisk redusert og det er nesten mer ødeleggende. Om jeg har en grei plan er det lett å ta kjappe økter innimellom og faktisk få noe ut av dem. De treningsøktene jeg har hatt den siste tiden har vært sterkt preget av manglende planlegging. Og selv om jeg har holdt de effektive treningsrutinene vi har fått etablert, har de ikke gitt fremgangen jeg kunne fått om jeg hadde en god plan. Jeg liker å være godt forberedt, hehe. Nå har jeg en uke alene på jobb foran meg og tenkte at da skal Olympia få være med. Det blir alltid muligheter for noen treningspauser når det bare er jeg på klinikken og i tillegg er det 15-25min tur med båten hver vei som vi kan bruke til trening. Ettra har tilløp til øyebetennelse, så jeg vil at hun skal ta det litt rolig for å unngå at det blomstrer opp og blir en skikkelig betennelse, så det passer bra at jeg har ekstra fokus på Olympia. Skal sette opp en liten plan for ting jeg vil bli ferdig med i løpet av uka med O og så får vi se om jeg ikke klarer å plusse på litt etter hvert;-) Ellers har jeg bestemt meg for å virkelig gå i treningsmodus når feriegjestene drar videre(onsdag). Få satt standarden for hvordan jeg vil legge opp hverdagen i forhold til trening. Planen er å få en treningsøkt før jeg går på jobb + en liten tur, to treningsøkter etter jobb og en lengre tur med de store + kortere med Ettra/flere kortere turer med en av gangen. Jeg vil med andre ord ikke få så mye annet å drive på med;-) Men så jobber jeg etter neste uke bare 3dager i uken og kan virkelig boltre oss i treningstid 4dager i uken:-) Bør få lagt et spor hver av de 4ukedagene jeg ikke jobber tenkte jeg.
Ettra har begynt å miste tenner, men det tar hun liten eller ingen notis av. Hun er like helhjertet i lek som før og jeg har planer om å fortsette å leke, men holde meg på det nivået at det er hun som står for de fleste bevegelsene. Litt lettere enn normalt tror jeg nok det blir.
Selv om vi ikke har trent så mye som jeg ville likt har vi likevel fått gjort mye viktig. Jeg er veldig fornøyd med roen vi har fått etablert i folkemengder. Om jeg stopper opp et sted, f.eks på kaia eller i byen setter hun seg rolig ned og betrakter livet. For meg er dette så behagelig, men uff det er litt "dumt" at hun gjør en så god figur. Jeg har aldri fått så mange kommentarer og spørsmål om valper jeg har hatt før. Og hun hilser fint, og setter seg så rolig ned og betrakter livet eller stiller seg opp for at de skal klø henne på siden eller magen. Noen få enkeltpersoner har hun forresten reagert litt heftig på. Dette har vært personer som har vært altfor ivrige og utvist tullete hundeoppførsel. Har kanskje skjedd 3-4ganger. Jeg har ikke gjort noe stort nr ut av det, eventuelt bedt vedkommende om å kaste noen godbiter på bakken og da finner hun roen raskt. Hun hadde en liten spøkelseperiode der de klassiske tegnene slo til, skumle bossekker og slikt, men det virker som det er over nå. Men sånn i det jevne er hun en utrolig likendes hund og jeg tror det er vanskelig for den jevne hundeeier å skjønne hvilket fyrverkeri hun kan være når vi trener eller leker(eller om man ikke vet helt hva man driver med så kunne hun nok vært det hele tiden, hehe).
I tillegg til roen vi har fått etablert har jeg også begynt å arbeide inn litt andre ting. Hver gang vi er på et nytt sted tar vi en liten lekeøkt. Og da mener jeg liten. Poenget er ikke at hun skal øse seg opp, men at hun skal ha forventning til meg først og fremst. Noen ganger er det et lite klapp i hendene og at hun får hoppe opp på meg før vi går bort og snuser på noe, jeg kan ta en liten lekeøkt før vi trener på ett eller annet smått e.l. Ser jeg at hun kaver seg opp avbryter jeg umiddelbart. Etter hvert vil jeg nok innføre at vi kanskje skal gjøre noe annet, gå fri ved fot, ta noen enkle grunnferdigheter e.l før vi leker. Og tanken er da at hun skal være vant til at fra det øyeblikket hun kommer ut av bilen så skal det være jeg som kan gi den ultimate belønning. I helga var det Fjordsteam, samling av gamle dampbåter, og jeg og Ettra tok oss en tur på gjestebrygga og sjekket ut livet. Akkurat da fant alle båtene ut at de skulle sjekke fløytene sine. Det kom høye, hvislende lyder fra alle kanter. Ettra fulgte med på lydene, men virket ikke plaget av dem. Nysgjerrig og litt ivrig. Hun fikk litt pølse som jeg hadde med og da var det i hvert fall ikke noe å bry seg om, gikk rett over i treningsmodus:-)
Jeg gleder meg til å se hvordan hun vil utvikles, jeg tror vi kommer til å passe utrolig godt sammen!

Da er jeg redd at det kan ta litt tid før jeg får tid til å blogge igjen, med planene jeg har, men hvem vet?