Italia :-), og treningsutfordringer.

Huset vårt:

Livet i Italia:

Joda vi har det generelt sett bra. Har vært mange kjekke og spennende utfordringer og en del morsomme opplevelser. Bare reisen ned hit var en interessant opplevelse i seg selv. Det regnet nonstop til vi kom til Østerrike. Veldig slitsomt å kjøre og telting var helt uaktuelt. Så vi stoppet innimellom og sov noen timer, så kjørte vi videre. Brukte derfor lite tid nedover :-)

Det første som skjedde etter at vi hadde kommet inn i Italia og tok en rast var at det kom en politimann og brisket seg. Ikke morsomt når noen står og skriker til deg på italiensk og veldig lite av det er forståelig. Han var i hvert fall opptatt av Ettra, hvilken rase hun var. Så fant frem passene og innså at rasen hennes stod på norsk:-/ Men han godtok det, men hvilken rase hun har vet han fortsatt ikke ;-) De er litt maktglade, politiet her nede. De har et eget ganglag i uniform som kan få meg til å knekke sammen i latter :-D Så fort det var fastslått av vi var nordmenn var politimannen plutselig veldig blid og trivelig, så vi kom oss videre uten problemer.

Vel nede i Puglia, som er der vi bor var det første som skjedde at det begynte å regne, og da regnet det ikke bare litt. Det høljet i bøtter og spann. Haglet gjorde det også. Ganske spesielt å gå fra 32-34 grader til hagl på noen sekunder! Men ganske deilig for oss som fikk pustet litt mer normalt ;-).

Vi fikk bo hos et norsk ektepar som bor i Puglia store deler av året. Veldig snilt å ta oss inn på den måten, vi hadde planer om å campe mens vi lette etter et sted å leie. De hjalp oss med å finne eiendommer til leie og i løpet av tre dager var vi på plass i vår nye bolig. 200kvm hus, ca 2mål inngjerdet hage og en mandellund på ca3-4mål som ikke er inngjerdet. Delvis møblert og riktig trivelig:-) Det er 5km til byen med bil, men til fots må man gå en annen vei( i hvert fall om man er glad i livet) på 6-8km. 8500skritt for meg.

Hundene taklet flyttingen veldig greit, var nok mest preget av at det var godt over 30grader de første 3ukene. Var veldig vanskelig å finne tidspunkt for mosjonering, det var rett og slett enten for varmt, eller så var det allerede blitt mørkt :-/ Etter at temperaturen havnet jevnt under 27grader har det derimot vært helt ok. Da er det greit med tid både til mosjonering og trening i løpet av en dag.

Folk snakker ikke engelsk her, det er kun et fåtall og de kan ofte kun noen få ord og fraser. Men det går stort sett greit å gjøre seg forstått likevel. Klarer fint å handle, noe som innebærer å f.eks fortelle slakteren hvilken type kjøtt, mengde og hvordan man vil ha det behandlet(slakteren lager f.eks kjøttdeig og pølser for deg). Skal man ha kjøttpålegg eller ost er det en annen disk som også innebærer at man må formidle hva man vil ha og mengde. Frukt og grønt pleier man heller ikke å plukke selv, så også der er det nødvendig med italiensk. Mengden jeg pleier å holde meg til er kg eller mezzokg. Som er en kg eller en halv kg. Og så peiker jeg nok en del, hehe ;-) Frukt er veldig ferskt her nede, og smaker bare fantastisk! Men det er stort sett kun årstidens frukt og grønt å få tak i. Jeg har funnet to butikker som selger frosne skogsbær, de ligger på andre siden av byen, noe som fører til 4-5000 ekstra skritt, men det er de vel verdt :-) En annen ting som smaker helt fantastisk er focaccia og pizza. De har så mange varianter av pizza at jeg nok aldri får forsøkt alle:-) Snopet er derimot det verste jeg har vært borti. Rett og slett såpass at jeg ikke gidder å kjøpe en gang. De har forresten lion og mars på noen få steder.

Bål og Italia er en helt surrealistisk opplevelse, de brenner hele tiden. Om det blåser har ingenting å si, til tross for at det er så tørt at man kan svi av alt i nærheten. Jeg begynner å bli vant til det nå, men det stikker fortsatt litt i meg når jeg ser ei tjukk røyksøyle foran meg, eller når hele eiendommen er fullstendig røyklagt. Det er også utrolig skittent her. Boss og søppel overalt. Mange brenner bosset sitt, men det virker som om like mange bare slenger det fra seg hvor som helst. Noen kommuner har satt opp felles bosspann som tømmes regelmessig, men f.eks her må jeg ta med bosset inn til Ostuni(byen) for å få kastet det.

Ellers har vi oppdaget en lite hyggelig ting, jenter/kvinner som går alene på landsbygda er ikke trygg. Jeg hadde jo trodd at hundene skulle være nok til å få gå i fred, men tydeligvis ikke. Jeg er ikke lettskremt heller, men i tillegg til noen utrivelige hendelser har jeg fått beskjed av flere italienere om at det ikke er trygt. Ikke er det kjekt for Janni å være bekymret og lure på om jeg har det bra, og det gjelder for resten av familien også. Så vi har bestemt at vi ikke vil fortsette å bo her nede etter at leiekontrakten er ferdig. Da vender vi nesen mot Frankrike og håper på litt mer avslappede forhold der.

Derfor har vi begynt på det franske lydighetsprogrammet. Håper å få ferdig både Brevet og franske kl I til vi flytter, slik at jeg kan komme meg på konk kjapt. Mulig at jeg også går en konk med Olympia i Norge i sommer om vi skal dit, for det programmet kan hun. Har også fått masse trening på å forholde seg til andre hunder, siden det florerer med løshunder og bjeffete vaktbikkjer hvor man enn beveger seg så tror hun skal klare seg fint i forhold til de problemene vi har slitt med til nå :-)

Har filmet en del i det siste mens jeg har trent og det hjelper litt på motivasjonen :-) Det avdekker også en god del ting jeg må arbeide med. Ikke bare hos hunden, men også hos meg selv.
Timingen synes jeg er blitt bedre:-) Så der er det håp :-P Men jeg må være mer bevisst at jeg alltid starter med venstrefoten når jeg vil ha hunden med meg og med høyre når jeg vil at hunden skal bli. Det var jeg veldig flink til, men nå ser jeg at det har sklidd litt ut. Og herreminhatt for en holdning! Skulle hatt planke i ryggen og halskorsett! Så tagpunkt for meg fremover er å se fremover ;-)
Slippen vår er visst ikke noe å rope hipphurra over. Har ikke bestemt meg om jeg gidder fikse på det, for jeg har jo en grei slipp ved å si bra og gi henne godbit, det fungerer. Men vi får se, rom for forbedring i hvert fall.
I fvf synes jeg at hun krenger litt og at hun slenger rumpa inn bak meg, dessuten er innsitten hennes av og til litt skjev. Hun slenger rumpa inn bak meg også her, og dette ser jeg ikke alltid selv. Så hun får nok en del belønning for det rett og slett. Krengingen skal jeg få bukt med, den kommer litt fordi hun er ivrig, siden jeg ikke har trent så mye. Når vi kommer inn i den gode treningsrutinen så vil det hjelpe på. I tillegg så tenkte jeg å være bevisst hvor jeg belønner fremover. Her er en film fra i dag: http://www.youtube.com/watch?v=oMx8TWVlTEk

Skulle så gjerne hatt noen å trene med, alle de tingene som er litt problematiske kunne enkelt vært fikset med at noen enten klikket for meg e.l. Vurderer seriøst å annonsere etter treningskamerat mot kost og losji.