onsdag 11. mars 2015

På tur

Gikk en herlig tur til Boråskullen i dag med Dis og Malak. Koste oss verre i nydelig vær og deilig temperatur.
Janni gikk i t-skjorte, men det er jo ikke noe nytt.

Nydelig utsikt!
Dis mente at skogstien var ypperlig til fvf-trening. Så da ble det litt av det også. :-) Er jo fint med litt variasjon i treningen skulle jeg mene. Ganske fornøyd med posisjonen hans og synes også han er i et relativt bra modus her.

tirsdag 10. mars 2015

Fvf - igjen.

Tok et par dager pause med Dis. Jeg tror det er greit å legge inn slike dager her og der. Men det hadde ikke veldig positiv effekt på presisjonen i fvf. Men vi holder hardt på kriteriene og jobber videre. I løpet av økten følte jeg at han igjen gikk der jeg ville ha han også.

Ettra er endelig etter mye om og men friskmeldt såpass at hun får jobbe litt også. Først kennelhoste og så grusomme poter som ikke ville gro betyr at hun må trenes opp til normalnivå igjen. Vi skal ha fokus på grunnferdighetene en liten stund nå, tenker jeg. Jeg tror det er bedre å sette lista litt lavere og heller finne ut at jeg kan heve den fortere enn planlagt, enn å evt måtte senke og senke kriteriene. Litt nesearbeid skal vi også jobbe litt med.

torsdag 5. mars 2015

Tur til Sunne

I dag har meg og Malak gått til nabokommunen Sunne for å "hente" Janni som kom hjem fra sjøen. Vi har aldri gått hele den veien før så det var gøy å finne en ny rute.  Det er ca 30km til Sunne, men jeg gikk en liten snarvei. Så der sparte jeg vel noen km. Men om det akkurat i dag var særlig til snarvei tviler jeg nå på.

Først og fremst feilberegnet jeg hvor lang snarveien var. Og i tillegg var terrenget mye tøffere enn jeg hadde trodd. 29.54min brukte jeg på den km snarveien varte! Jeg snublet gjennom bare myrpartier og vaset gjennom snø som rakk meg opp til låret. Med skarehinne på toppen og myk snø under, gjerne med litt råtne felte trær og andre ukjente myke ting under som kunne sørge for at jeg havnet skikkelig godt nedi der, fortrinnsvis så jeg satt fast og måtte kave som en tulling for å komme meg opp igjen. Malak var veldig tydelig på hva han syntes om farten min! Kom igjen da, stirrer intens på meg og formelig skubber meg i baken for å få meg ut av hullet jeg har klart å klure meg nedi. Når jeg endelig klarte å komme meg opp på veien føltes det som den største bragden jeg har gjort den siste evigheten.
Malak gikk fri stort sett hele veien, spretter rundt og sjekker det som sjekkes kan. F.eks forsvant han opp på toppen av en svær tømmerhaug før jeg fikk sukk for meg. Den ser kanskje ikke så stor ut på filmen, men den er stor og jeg ante ikke om den var trygg å klatre oppi.



På en skikkelig skogsetappe tror jeg han hadde funnet seg en bit med hundehimmel, spor på kryss og tverrs. Tydeligvis hadde det gått en rev like før oss, om jeg skulle dømme etter sporene og etter Malak sin iver. Men han stopper og kommer når jeg roper, så ikke noe problem. Oppi skogen var det ganske masse snø. I det vi kommer ned på andre siden av bergtoppen er det et helt annet landskap og ikke noe snø så langt man kan se. Fikk skikkelig vårfølelse der jeg gikk i den varme sola og så på engene som strakte seg utover og ned mot et isdekket vann. Kunne nesten se hvordan isen smeltet. Utrolig deilig!

Siste etappen gikk langs en ganske trafikkert 80-vei. Var ikke veldig lysten på å gå der, men det gikk veldig fint. Møtte en del andre gående langs veien så bilistene er antageligvis ganske vant til det.
Bare noen få km fra Sunne hadde visst Janni kommet så langt at han kunne plukke oss opp. Litt kjedelig å ikke gjøre ferdig turen på egen hånd, men nå ville jeg veldig treffe Janni igjen så til pises med det! Vi endte på 22km. I Sunne fikk Malak en liten miljøtreningstur også, når vi først var i litt mer folksomme strøk. Det gikk strålende. Rolig og grei, tok godbiter og reagerte ikke på folk, hunder eller ender. En god endring fra hvordan han var tidligere.

Denne turen skal jeg definitivt dragse med meg Janni på ved en senere anledning! :-)

onsdag 4. mars 2015

Fri ved fot, på bedringens vei!

Vi har tydelig funnet nøkkelen for fvf, for nå går det så det suser. Jeg har allerede begynt å sette fvfen inn i kjeder igjen. Skal vi komme noen vei må vi nesten gå fremover. Vi kan ikke stå på samme sted og trege, selv om fvfen enda ikke er 100%. Vi trenger å trene kjeder.

Jeg legger også inn en del venting her og der. Jeg snakker til ikke-eksisterende dommere. Jeg gjør meg selv litt nervøs om jeg klarer, litt nervøs pusting. Jeg jobber selv om det oppstår teite forstyrrelser som f.eks byksende rådyr. Og andre småting som forhåpentligvis forenkler overgangen fra alene-trening til å trene med hundeklubb igjen - og til sist konkurranse.



mandag 2. mars 2015

Suksess!

Andre økten i dag løsnet det skikkelig på fvf! Første økten var ikke imponerende, jeg gikk ut og hadde fokus på at jeg skulle ha han med meg fra første sekund. Gikk veldig bra, og så ringte Janni. Når tlfsamtalen var slutt var Dis på en litt annen planet enn meg. Høy og klar for action. Det ble sånn passelig bra, vi fikk noen gode strekk, men flere som var helt på trynet.

Økten nettopp startet vi som første og uten den forstyrrende tlfsamtalen gikk det veldig bra. Han var i riktig modus og vi kunne gradvis øke lengden. Så kom de helgolands rådyrene som absolutt må valse i nærheten av oss. Tenkte med meg selv at vi faktisk må klare å jobbe med forstyrrelser så jeg kjørte på med høy frekvens. Ikke særlig effektiv trening. Hjertet i halsen og passelig interessert hund. Dis har aldri vært noe særlig på godbiter. Det var ikke et problem å holde han hos meg, men læringseffekten var dårlig. Jeg vurderte litt frem og tilbake mens Dis lå i pause. Kom frem til at jeg ville forsøke med bedre kvalitet på belønningen. Holder jeg tunga beint i munnen og har fornuftige kriterier burde jeg kunne få skiftet fokuset hans og få jobbet med det jeg ville jobbe med i dag. Jeg var antageligvis overforsiktig med kriteriene i starten, men det fungerte suverent. De var krystallklare og enkle. Innen kort tid hadde han mistet all interesse for rådyrene og han jobbet intenst og fokusert på å vinne belønningen. Høy, men ikke så høy at han mistet helt forstanden. Ikke noe lyd heller, som er det vi har jobbet mot. Og vi endte med å gå lengre strekk enn vi har gjort på veldig, veldig lenge - kanskje noensinne! Jeg var så fornøyd med han og meg selv at jeg ikke har ord for det. Mulig at LP-dommere vil synes han ser en smule gal ut, men det får så være. Han jobbet som en helt. Jeg skulle ønske jeg hadde filmet denne økten så jeg kunne sett hvordan vi så ut som ekvipasje. Janni kommer snart hjem, kanskje han kan få filmet oss litt.

Dis måtte ha en dypp i bekken og bade litt i snøen før vi gikk inn - varmt å trene selv om det ikke er mer enn 2 grader ute. Nå ligger han strak ut og nyter livet. :-)

Fvf - oppdatering

Så vi prøvde baklengskjedingen jeg nevnte tidligere, og det fungerte bra, helt til Dis ble litt for høy og vips så var vi tilbake til utgangspunktet. Såå, jeg tenkte - oki. Back to basics og denne gangen skal jeg ikke bli irritert og slutte, ikke bli irritert og la kriteriene mine gjøre saltomortale. Bare gå og gå og gå, og klikke når han kommer inn i posisjon. Kjørte 3 økter a 15min, med småttispauser her og der. Lengre pause mellom. Tredje økten begynte jeg å kjenne at han landet. At han skjønte hva som var lurt å gjøre. Og plutselig gikk vi noe som lignet på strekk. I dag kjørte jeg 2x15 etter tur, han landet på andre økta. Fikk flere ok strekk. Vi fortsetter slik og jeg forventer egentlig at dette skal gå rimelig radig når jeg nå har funnet noen gode knapper å trykke på. Må passe på at Dis blir trent jevnlig om vi skal ha noen sjanse om å komme oss ut i konkurranseringen. Og det skal vi jo. OG vi skal ha en dølekker fvf!

Det tar evigheter å laste opp film for tiden, så beklager kjedelig blogging uten film.