tirsdag 14. april 2015

Modhund - et forum for den treningsglade!

Jeg har i mange år vært aktiv på forumet på Canis.no. Det er jeg fortsatt. Men når jeg startet der var det i håp om å få oppmuntring til trening og med mål om å diskutere hundetrening. Oppmuntring til trening har det vært svært lite av på det forumet. Diskusjon rundt hundetrening har det vært mye av - men ikke helt den typen jeg hadde håpet på når jeg ble med der. Jeg hadde nok et lite håp om en viss mulighet til å nerde litt. Gå litt i dybden og utforske skikkelig. Bli en bedre trener, få bedre forståelse for teoretiske retninger, bli inspirert osv. Det har ikke skjedd i nevneverdig grad. Tvert imot har det heller blitt krangling om valg av metode, rasing over Cesar Milan og noen forsøk på å hjelpe villfarne hundeeiere med basistrening. Ikke noe galt med det, spesielt det siste mener jeg er en viktig ting. Jeg kommer nok alltid til å være noe aktiv på det forumet, men det gir ikke meg så mye tilbake. Det har lett for å bli slik at jeg blir sittende å diskutere relativt uviktige ting, heller enn å trene hundene!

Men nå har jeg meldt meg inn i et nytt forum, Modhund. For en åpenbaring! Er så fornøyd med hele opplegget og aldri har jeg vært så motivert til å trene jevnt og trutt med hundene.

Jeg tror konseptet/siden er under utvikling, men hittil er det fokus på trening i hovedsak. Og hvilket fokus! Man kan presentere seg i en egen tråd. Du kan opprette egen treningstråd - hvor du kan poste film, bilder, målsettinger og hvordan treningen går. Det er lite press på å prestere - tvert i mot er det masse oppmuntring, man kan få tips og råd om man ønsker det og mest av alt er det en liten heiagjeng som heier deg videre! Kan det bli bedre?
Etter min mening? - JA! Det kan det. Man kan nemlig opprette litt mer nerdete tråder, hvor man kan diskutere fag, teorier, metoder, ulike problemstillinger osv. Etter hvert skal jeg boltre meg i den biten og forhåpentligvis er det noen flere som vil være med på nerdingen. :-D

Hittil har jeg lagd en treningstråd for alle hundene mine og oppdaterer daglig eller litt sjeldnere. Andre oppdaterer mer, eller mindre - alt etter hva de ønsker eller har tid til. Man kan lage tråd for hver enkelt hund om man heller vil det.

Det er også månedens utfordring - som jeg har påtatt meg ansvaret for. Veldig gøy med slike utfordringer! Jeg prøver å legge opp utfordringene slik at de er relevante for de fleste og kan brukes aktivt i hundetrening ellers. Og så må man ha litt morsomme greier også, det skal være rom for at alle kan delta! Det er selvsagt fritt frem å komme med forslag til utfordringer.

Andre er flinke til å legge ut bilder i bildetråd, man kan tyte i en egen skravletråd osv.
Rent fysisk synes jeg selve forumet er ryddig og oversiktlig. De ulike forumene er fint delt opp etter hva de inneholder. Etter hvert som det har kommet mer interesse for et tema/sport /e.l har det blitt opprettet egne underfora så man kan opprettholde oversikten.

Det beste med hele forumet er hvordan det inspirerer meg til å trene hundene mine. Den gode stemningen gjør at jeg ikke en gang har vært inne på det forumet uten at jeg har blitt inspirert til å ta en liten økt med hundene mine, eller inspirert til å trene noe spesifikt, eller til å planlegge en senere økt. Gull verdt for slike som meg, som bor langt uti huttiheita og savner treningskamerater til å dra meg litt i gang, eller som jeg kan dra i gang!

Takk for et supert forum, håper det fortsetter like bra! Om du synes dette høres ut som noe for deg - så er det bare å melde seg inn. Anbefales på det varmeste!




fredag 3. april 2015

Skippertak, eller jevnt og trutt?

Har vært litt fjern på bloggen, men har trent masse!

For en lengre periode har jeg nå trent daglig med Dis og Ettra. Etter jeg måtte avlive Olympia bare 5år gammel har jeg nok vært mer av en skippertakstrener enn en som trener jevnt og trutt med hundene, motivasjonen var der rett og slett ikke. Og da blir resultatene deretter. Spesielt Dis bærer preg av denne typen trening.

Og hva får man av skippertakstrening? Har man en Dis får man frustrasjon, Dis er lagd for mye trening over tid og når han ikke får det så blir han selvfølgelig frustrert. Frustrasjonen hans kom til uttrykk i lyd når vi endelig skal jobbe. Du kunne formelig se for deg hva som foregikk oppe i topplokket: "YES! Endelig skal vi ut! Kjapp deg, komigjenviskaljotrene! VISKALJOTRENENÅ!" Før jeg rakk å få tenke meg om var han høy som et hus og giret som en tulling. Jeg klarte ikke å holde følge om jeg ikke valgte å trene på noe med høy fart og lite presisjon. og hva skjer da? Jo, da holder du hunden din høy som et hus og giret som en tulling gjennom hele treningsøkten. Og på den måten blir hunden mer og mer giret for hver gang man endelig finner motivasjon til å ta en økt. En så høy hund er egentlig ikke i en posisjon hvor den er mottagelig for læring, i hvert fall ikke det du som trener vil at hunden skal lære. Det er selvsagt ikke særlig motiverende for deg som trener heller.

Her er to forskjellige videoer av Dis og meg som jobber med fri ved fot. Den ene er fra januar - vi kunne ikke en gang gå et skritt fvf uten lyd på den tiden. Den andre viser Dis etter 2-3uker med jevn trening daglig nå i mars.




Jeg vet hvilken hund jeg helst vil trene med! Beklager litt ekkel lyd fra mobilen i den nederste filmen. Han er fortsatt høy, fortsatt kjapp som lynet, den store forskjellen jeg opplever er at han er ikke i nærheten like frustrert og han er lettere å lese i forhold til å sette fornuftige kriterier for å komme oss videre. Han er mottagelig for å lære det jeg vil at han skal lære. Kanskje vil han lande enda litt til når vi ikke bare har trent jevnt i 1mnd, men flere mnd. :-)

Ettra har taklet skippertakstreningen mye bedre enn Dis. Men så er hun også eldre og var godt trent før hun ble syk og før jeg mistet motivasjonen. Mulig at det har noe å si. Med henne må jeg bare senke kriteriene veldig i starten og så når hun er på kan jeg ganske greit øke vanskelighetsgraden. Det er likevel ikke optimalt og det går selvsagt bort mye verdifull treningstid på å hente henne inn igjen først. På Ettra opplever jeg den største forskjellen ligger i hverdagslydigheten. Når jeg trener aktivt over tid med henne merker jeg at hun blir lydigere i hverdagen parallelt.

Vil man se resultater, gode resultater, så er veien dit enklest om man trener jevnt og trutt!