fredag 7. oktober 2016

Hööks treningsjakke Tipperary CRW

For et par uker siden fikk jeg ei treningsjakke av min mann i forsinket bursdagsgave. Kjøpte den på Hööks butikk i Karlstad for 699 svenske kroner. Den er svart med noen helt små, rosa detaljer og et relativt diskre merke på fremsiden av skulderen.

Hööks skriver dette om jakken på siden sin:

Produktinformasjon


Praktisk skalljakke med teipede sømmer på skuldrene, på hetten og i armhulene. Fleecefôret krage, avtakbar hette med forsterket skjerm. Snøring i midjen, hetten og nederkanten gir god passform. Tommelgrep i elastisk lycra og borrelåslukking ved håndleddene. Stor, åpen, gjennomgående rygglomme, to åpne lommer foran og tre lommer med glidelås. Refleksdetaljer i glidelåsene og reflekslogo på skulderen. Tre D-ringer for feste av dummyer eller annet treningsutstyr.
  • 1500 mm vannsøyle.
  • 1500 MVT pustefunksjon.
  • Meshfôr av polyester.
  • Toveisglidelås foran.
  • Vask: 40°.


Som man lett kan se er dette ikke en vanntett jakke, den kan tåle en liten skur, eller litt lett drypping over litt lengre tid, men en skikkelig regnskyll klarer den altså ikke. Noe jeg selv fikk erfare når værmeldingen slo feil ut og regnet pøste ned nesten hele mila vi gikk. Hetta fungerte bra, resten av meg var gjennomvåt og lommene med tørre godbiter ble fylt av vann. De tørre godbitene smuldret opp og ble til en suppe som piplet ut av de små hullene i lommene foran. Med det resultat at det så ut som spy rant nedover skjørtet mitt. Ikke særlig sjarmerende!


Når det er sagt:
Jeg elsker denne jakken! Ei jakke som faktisk ser ut som ei jakke, likevel med rikelig plass til godbiter og leker. Siden jeg fikk den har jeg brukt den på samtlige av mine turer med hund og en del hundetreninger. Vi har heldigvis ikke hatt mye regnvær, kun et par dager og det har gått greit nok. Tørre godbiter blir dog ikke med på regnturer!






Varme
På kjølige dager er de lange ermene med tommelgrep helt fantastiske. Det går også greit å kombinere med et par hansker om det trengs. På litt varmere høstdager er det supert å kunne ha en lett genser e.l under og slippe at treningsvesten blir altfor varm på kroppen om det er varmt nok på armene. Det er også plass til tykkere genser om man lett blir kald. Jeg har tatt av meg jakken et par ganger og knyttet den rundt livet i de hardeste oppoverbakkene når det er varmt i været.


Passform/størrelse
Endelig noe som passer i både bryst og hofteregionen, og samtidig kan gi en smule definisjon av midjen! Det er absolutt ikke høyest på prioriteringslista mi at jeg skal se bra ut på trening/tur med hundene, men det er et fint pluss. Har flere ganger gått med jakken på handletur etter trening og ingen virker å merke seg at jeg går i hundetreningsklær. Tilbake til passformen - at det er rikelig med plass rundt hoftene er for meg helt essensielt. Å ha brytekamp med lommene for å få ut en leke eller godbit er helt håpløst om man vil ha en effektiv treningsøkt. De aller fleste hundetreningsklær passer ikke til meg, det blir for trangt over hofter og bryst, samtidig som det er en stor pølse med overflødig stoff og luft i midjen. I denne jakka kan jeg bevege meg helt naturlig og belønne etter hjertens lyst, ingen slåsskamp med lommene, nok plass i brystet og den sitter riktig bra i livet! Helt vidunderlig!


Lommene
Det er 6 lommer i vesten. 3 med glidelås og 3 åpne. Den store lommen bak har to åpninger og har rikelig plass til flere leker. På tur har jeg gjerne ei flaske vann i denne lommen sammen med ball, leke e.l. Lommene foran har også rikelig plass, men om man bøyer seg mye kan godbiter falle ut. Hos meg har det ikke vært et stort problem. Brystlommen som har glidelås er stor nok til at jeg kan ha kortlomme og en mobil i den. Det ligger også to lommer med glidelås bak de større lommene i front. De er supre til å ha klikker i, hundeposer eller annet smått man gjerne vil ha god kontroll på. Glidelåsåpneren kan kjedelig nok henge seg opp i tommelgrepet på ermene. Det beste med lommene er at det ikke ser ut som om man har en aggressiv form for kreft med digre kuler som vokser rundt omkring. De ligger imponerende bra inntil kroppen og ser ganske jevn og fin ut selv med ganske store, uhamselige leker i.


Kvaliteten
Stoffet virker slitesterkt og bra, det er overraskende enkelt å holde rent og selv med godbiter som karbonade/pølse e.l har det ikke smittet særlig over på stoffet. Glidelåsen i front kan av og til være litt tricky, vil tro den kan være den første som gir problemer. Refleksene er ikke av god kvalitet og det er nok tryggest å bruke andre reflekser i tillegg om man skal ut i mørket.


Verdt å anbefale?
Helt klart! Om man som meg gjerne vil ha ei jakke som ser og føles fin ut på, som er super til lange hundeturer i klart høstvær og som kan brukes til hundetrening i tillegg så er dette jakka for deg. Jeg har knapt brukt en av treningsvestene mine siden jeg fikk jakka og den er nå min faste turkamerat! Jeg er virkelig fornøyd med denne jakka!















fredag 29. april 2016

Funderinger, utfordringer og annet

Jeg har fundert og tenkt mye i denne tiden med utfordringen. Villet skrive en del, men har mer villet fokusere på selve utfordringen så jeg har utsatt det til nå. Da tenker jeg spesielt på de utfordringene jeg har med Dis i LP-treningen. Hva kommer de av og hvorfor har jeg ikke tatt tak i det før han nesten bikker 3år?





Det er mange grunner til problemene våre. Den viktigste er nok at Dis er i treningssammenheng mer som et prosjektil, alt skjer fort og ikke alltid så gjennomtenkt fra hans side. More is more, kan det virke som. Jeg har nok også fremelsket dette i stor grad. Jeg liker farten hans, intensiteten hans, den utømmelige energien hans, den store livsgleden hans - galskapen hans!


Når jeg fikk han trente vi jevnt og trutt. Vi hadde god fremgang, med noen små unntak. Så ble Olympia, doberen min, syk med hurtig avgjørelse om avliving som følge.

Jeg var helt knust. Ville ikke trene, ville ikke ha hund, ville ikke noe egentlig. Det eneste jeg orket å trene var fartsøvelser og å leke, kanskje fordi jeg ikke trengte å tenke så mye da?
For en ca 5-6mnd(?) gammel valp som var klar for å ta over verden var dette ikke særlig heldig. Det tok lang tid før jeg hadde lyst til å trene noe særlig igjen, og innen den tid hadde vi kommet inn en runddans av frustrasjon og problemer. Det var ikke det beste for treningsmotivasjonen. Så frem til nå har vi gått runder med: jeg forsøker å trene, Dis blir overlykkelig og det blir krøll. Motivasjonen har vært av og på. En nedadgående spiral.




Men så fant jeg www.modhund.no og det begynte sakte, men sikkert, å løsne(hahaha, det høres ut som en dårlig reklame for et eller annet skvipete produkt eller noe slikt). Jeg lagde treningstråd, filmet treningene, fikk tilbakemeldinger, oppmuntring og vi begynte å trene mer jevnt. Jeg er helt klart en sosial trener. Trives ikke med å trene hund alene over tid. Motivasjonen endret seg radikalt, fra å kun være en "jeg må jo trene hundene mine - de trenger det" er det nå en glede å trene(selv om vi fortsatt rydder opp i problemer). Planer legges, de følges, jeg utfordrer meg selv, jeg er glad når jeg trener. Effekten: hundene blomstrer, problemene minsker og vi føles samkjørte på tross av alt som enda ikke er på plass.






Jeg er gått fra å drømme om at vi skal komme oss i ringen, til å faktisk ta de nødvendige steg for å komme oss dit! Denne ideen om en utfordring fikk jeg i akkurat rette tid, den satte virkelig fart på treningsiveren! Så da er det bare å fortsette.


Til sist har jeg et behov for å gi oss litt kred for alle de tingene vi har fått til på bra vis. Dis har den beste innkalling jeg noensinne har hatt på noen av hundene mine. Han snur på alt og jeg kan ha han løs overalt. Med tanke på at han i fjor på samme tid gav meg grå hår, hodepine og fikk meg til å gnisse tenner så jeg trodde jeg skulle ende med tannstubber når han skrudde av hørselen i vill jakt etter rådyrene på jordet så synes jeg det er en magisk bragd av oss! Hardt arbeid, men veldig verdt det.





Han har mye av lydighetsprogrammet inne og han elsker å jobbe.
Inne er han roen selv. Etter tur/trening kommer han inn, finner seg et egnet sted og så skrur han av. Ikke noe masing, ikke noe gnåling, bare herlig. Løpetid er null problem, på bildet under sover han ved siden av Beetle som løper. Han er generelt sett bare en herlig hund. En hund jeg har veldig lyst til å vise frem for det han er god for! For det er ikke lite.

torsdag 28. april 2016

Utfordring dag 30!

30 dager med trening! Jeg klarte det! Juhu, så fornøyd. Jeg føler det har vært en vidunderlig utfordring som jeg føler jeg har et veldig godt utbytte av. Hundene virker også veldig fornøyd! Jeg vil ikke fortsette med daglig filming, men ukentlige rapporter med film står på planen. Følte det ble veldig kjedelig å legge ut film på film av mye av det samme, som vi bare måtte jobbe oss gjennom(og fortsatt må jobbe videre med) og det er hovedgrunnen til at vi trapper ned på blogg med film.


 Kjørte en treningsøkt i regnet med Dis (lykkelig hund). Janni skulle filme, men jeg gikk ut først og jobbet baklengs marsj fvf og følte vi var skikkelig samkjørte og at han gikk bra. Her er film som viser litt hvordan han var. Han syntes det var litt rart med filmingen, så det ble ikke helt som når vi gikk skikkelig. Her var han litt mer av og han falt ut når jeg lo. Men han var på ingen måte hektisk, ukontrollerbar eller for stresset, og han føltes bra.



Så kommer Janni ut, starter å filme og Dis går drit elendig. Beina går i alle retninger, han pendler ut av posisjonen, er høy som en skyskraper og alt føles feil. Jeg antar det er to ting som spiller inn her. Janni har vært mye figurant for Dis i bitearbeidet - og Dis elsker å bite! Janni har fungert som avstandsbelønner flere ganger. Dis er selvsagt ikke klar for den typen forstyrrelser enda i fvf. Så jeg får finne en annen kameramann inntil vi er klar for forstyrrelse av det kaliberet.




Når vi trente hoppstå i dag var jeg veldig flink med lav hånd i opphoppet(jeg trenger å minne han på at han kan hoppstå, for å unngå frustrasjon), men fikk bevegelse likevel. Dis er jo Dis og beveger seg fortere enn lynet, men samtidig blir jeg litt betenkt. Er det jeg som legger opp tåpelig, har han bare skikkelig dårlig bakpartskontroll eller trenger jeg å jobbe opp muskulaturen hans? Evt kombinasjon?
I morgen blir det hoppstå på plattform, for å se om det hjelper. Men da havnet jeg litt i nerdeland. Blir en evt frys i bakbeina egentlig negativt forsterket da? Altså at det er "redselen"/ubehaget for å trakke utenfor som sørger for at han fryser? Selv om hoppståen blir positiv forsterket?

Utfordring dag 29!

Masse bra trening i dag og en dårlig økt.


Først en vidunderlig treningsøkt utenfor. Startet med stå og bli, men det var såpass surt og kaldt at jeg måtte gi meg. Dis var veldig fornøyd med det. Han syntes det var skikkelig teit hele greiene, for jeg brukte tørrforkuler. ^^ Litt fin på det, han der. Fant ut at jeg heller ville gå inn og trene inne videre. Så ikke fingrene tar helt kvelden. Måtte bare ha en bitteliten økt med fvf under baklengs marsj først. Belønning var salamiost på tube. Ikke øverst på lista hans, men bedre enn tørrforkuler. Oioioi, så bra det ble! Vi kom til og med opp i springmarsj(det er ikke bare bare å løpe baklengs, det vil jeg ha sagt!) og fikk et lite strekke mellom belønning. Så fornøyd at jeg nesten holdt på å sprekke! Angrer sånn på at jeg ikke tok med videokameraet. Jeg synes det er en smule kjedelig å vise film av det samme dag ut og dag inn, men den økta der føltes helt eventyrlig god!  SÅ bra at jeg måtte forsøke med vanlig fvf. Og det var pent, det var bra, det var bedre enn bra - det føltes helt fantastisk! Han gikk så fint at jeg nesten ble helt svimmel av lykke. Tubeost er kanskje ikke det Dis liker best, men det er helt klart perfekt nivå til fvf her hjemme. Jeg var skikkelig bevisst hvor jeg belønnet han, noen ganger fra venstre hånd, noen ganger fra høyre, noen lave, noen ut til siden, noen bak, noen foran, høyt osv. Det fungerte så bra at jeg turte å reise meg opp i normal stilling og gå skikkelig til og med! Altså jeg er i lykkerus her, jeg trodde dette kom til å ta forferdelig lang tid!
Siden det gikk så bra og jeg hadde fått varmen i meg, ble det en kort kjede - en innkalling. Opprinnelig var planen å legge på et hinder på innkallingen, men det glemte jeg helt i min jippitilstand.


Stå og bli økten tok vi inne og den ble bra. Han fryser ganske greit, føler jeg. Og det ser bra ut på film. Men en rar ting. Når jeg ikke sier noe, så vil han tilby noe og/eller bare bevege seg. Sier jeg "bli" mens han står(noe vi aldri har trent inn på annet enn dekk, jeg merket at han gjorde dette når jeg sa feil en gang vi trente) så står han som en prest og jeg kan gå et godt stykke unna. Om jeg ikke sier noe kan jeg knapt rette meg opp før klikket og jeg rekker i hvert fall ikke å ta hånda i lomma for å hente godbit etter klikket før han er i bevegelse(som i all over the place på ekte Disvis). Rart, og litt frustrerende. Jeg tror likevel at jeg kommer lengst med å jobbe meg gjennom problemet, så jeg vedlikeholder frivillighetsaspektet. Litt usikker der.
I hoppstådelen måtte jeg senke kriteriene til håndtarget. Og jeg gjorde blemma med å holde hånda for høyt, så det ble mye bakpartsbevegelse i landingen. Jeg håper i hvert fall at det er grunnen. Dette må jeg passe meg veldig for å ikke videreføre!





Er det en ting jeg savner hos Dis så er det mer kroppsbevissthet. Jeg er litt usikker på hvor mye tid og krefter jeg skal legge i det akkurat nå i forhold til andre planer(om jeg legger opp gode kriterier og holder på dem bør det komme en god del kroppsbevissthet av seg selv), samtidig vil det hjelpe veldig på om det kom fort på plass. Vi får se hva jeg tar meg tid til.

tirsdag 26. april 2016

Utfordring dag 28!

I dag har vi vært en kjapp tur i Karlstad og da ble det selvfølgelig litt trening. Først jobbet vi med fvf- under baklengs marsj på en parkeringsplass midt i byen. Det gikk ikke sånn veldig bra. Noe jeg burde innsett. Jeg bruker tubeost som belønning - og det er bare ikke så mye verdt om man spør Dis. Jeg ville ikke bruke en belønning med høyere verdi, men som fortsetter i det sporet vi har gått(det skal introduseres forsterkere med høyere verdi i jobbingen med fvf, men ikke på dette tidspunktet), dermed avsluttet vi kjapt.

På neste parkeringsplass jobbet vi med avstanden, som jeg har latt ligge ganske lenge. Denne oppsitten var jeg skikkelig fornøyd med, på tross av at han glemte helt de låste frambeina jeg liksom hadde planer om.
Etter denne repetisjonen fikk jeg derimot at han hoppet litt opp med bakbeina(sammen med forbeina), kjedelig nok filmet jeg ikke for det så veldig morsomt ut. Men jeg vil jo ikke ha det med i øvelsen, så jeg må nok holde tunga beint i munnen på hva jeg lar gå gjennom. Jeg ble også veldig i stuss på om jeg skal låse frambeina eller bakbeina. Det er tydelig at det er mer naturlig for han å låse bakbeina enn forbeina, så jeg vurderer sterkt å gå for den varianten.


Vi avsluttet treningsdagen med en tur og fikk noen pene fvf-skritt i posisjon. Var veldig fornøyd med det jeg så der.



Utfordring dag 27!

Jeg har trent masse med hundene i dag.
Først var det en nesearbeidsøkt før frokost med Beetle og Dis. Etter frokost fikk Ettra jobbe med htm. Deretter var det tur med Beetle og Dis med innlagt trening av ymse slag, finn en stein og klarte oppå, fvf, innkalling osv. De fant også et spor som var lagt til en annen hund - og pinnene i sporet. Vi hla dem fint tilbake og håpte at vi ikke ødela for mye - antageligvis var sporet allerede gått siden vi ikke så noen. Ny treningsøkt med Ettra etter turen, denne gang i sentrum på en parkeringsplass. Avsluttet dagen med en ny nesearbeidsøkt med Beetle mens resten spiste.
Her fra dagens tur, oppe på ei velta rot.
Jeg har filmet, en del. Men ingenting var verdt å vise. En ting er at kvaliteten ikke var noe særlig, det som var verre var at timingen min var dårlig under nesearbeidet, fordi jeg ikke kunne bruke klikkeren på Beetle. Vi jobber fortsatt med Dis på å holde roen mens jeg trener andre hunder, men klikkeren har vi enda ikke reintrodusert, det er han ikke klar for. Evt er det jeg som ikke er klar for å være så flink som trener. ;-) Vi er uansett ikke helt der. Og da blir timingen off, for hun er kjapp. Jeg ser det igjen og igjen på filmene og jeg får helt spader av det. Må tenke ut noe der. Fort.


En annen ting jeg ser er at Beetle ikke alltid slutter å jobbe når jeg sier belønningsordet. Hun må bare gjøre seg ferdig først, ser det ut som. Selv med knallbra belønning ser jeg dette. Det er noe vi må jobbe litt med - og der har jeg en liten plan.


En tredje ting jeg bet meg merke i, som jeg uansett vil gjøre noe med er at dyp-konsentrasjonsøvelser som nesearbeid er ikke lurt å gjøre mens Beetle venter på maten sin. Hun ble en smule hektisk.


Ettra filmet jeg dessverre ikke, kjedelig for der følte jeg at vi hadde et supert samarbeid, og det hadde vært greit å se om det faktisk stemte. I sentrum brukte vi snusing som belønning - skal si det mistet interessen fort som belønning - 2-3 repetisjoner med snusing som belønning og: gi meg tauleken min altså!! Det er helt fint! Jeg liker det.

søndag 24. april 2016

Utfordring dag 26!

I dag har vi jobbet med en litt kjip sak. Jeg trente avstandsskift med Dis, og ett eller annet rart skjedde, for plutselig rykket han til og så ut som om jeg hadde rundjult han for et lite snufs. Aner ikke hva det var, men fant ut at det ikke var greit at han skulle føle det slik. Så jeg tok en liten motbetingingsøkt der og da. Kom på at jeg kunne filme. Dermed starter filmen litt uti økten. Var litt vanskelig å legge opp økten slik at jeg unngikk reaksjon som ville vært det ideelle, men for meg er det tydelig å se at han blir mer avslappet og ok i situasjonen. Dis er normalt sett veldig stødig og bryr seg lite om det meste, så jeg synes det var litt ekkelt, men føler vi fikk gjort en god ting ut av det. Mulig litt rare lyder i bakgrunnen, mannen min syr seg ei bukse. Tenkte det var best å få med lydene på denne filmen, ellers har jeg etter hvert tenkt å begynne å legge på litt musikk og slikt på filmer. Skal bli så avansert atte!


Beetle fikk starte med luktdiskriminering, men det var for mørkt til filming. Kom ganske langt på 2 økter, 4 glass! Skulle hatt bokser, så hun ikke kan se, men enn så lenge jobber hun med nesa i hvert fall.

lørdag 23. april 2016

Utfordring dag 25!

Jeg må bare beklage, men nok en gang er det fvf og Dis på agendaen. Jobbet litt forskjellig mot fvf med Dis i dag. En del under baklengs marsj og en del i vanlig fvf.
Prøvde ut å klikke, stoppe og belønne. Men det endte med et par bein som havnet til alle retninger. Så det skjønte jeg fort at ikke ville fungere. Kameramannen min var klar på at Dis gikk best med fortsatt bevegelse. Så testet jeg å belønne for stå i front kombinert med maskingeværklikking og lavere belønningsplassering. Og der fikk vi et gjennombrudd! Ikke bare gikk han mye penere, han fikk en helt annen ro! Nesten så jeg lurer på om han er syk! Kan det virkelig fungere så bra? Er det virkelig min hund? Sjokk i blæra!


Her fra under baklengs marsj. Når vi er i vanlig fvf posisjon får han mye lettere funky feet-syndromet, så vi jobber opp lengde med god ro og kontroll under baklengs marsj og posisjon i vanlig fvf. Så syr vi det sammen når det fungerer separat. Det føles så godt å endelig komme noen vei med dette!

Utfordring dag 24!

Jeg må få meg et stativ som fungerer med mobilen min! Å filme mens man shaper er bare grusomme greier og det blir stort sett et grusomt resultat. Men jeg må jo vise hva vi har gjort, så jaja.


Er litt i shapingmodus, først shaper jeg Beetle til å skrape med forbeina.


Så er det en shapingøkt hvor jeg shaper henne opp på en stol.





torsdag 21. april 2016

Utfordring dag 22 og 23!

Jeg trente på fvfen til Dis i baklengs marsj i går, for å se hva jeg belønner så jeg kan få kontroll på Dis sine funky feet. Tihi. Det hadde veldig god effekt, men var nær umulig for meg å filme, og så glemte jeg det bort når jeg hadde kameramannen min tilgjengelig. Og jeg antar at det er litt kjedelig å se den ene etter den andre fvf-filmen. I dag fikk jeg et par repetisjoner hvor Dis bevisst plasserte foten korrekt, i normal fvf. Så vi skal nok få dette på plass! Veldig glad for at han tok det så greit. Tror det har hjulpet med shapingen av bakbeinsbevegelse - han er mer bevisst det som skjer der bak.




Filmen for i dag er et søk for Dis etter en del av en gammel såle han fant bak i hagen. Han har egentlig ikke søkt etter mye annet enn ball. Han ville mer ha sålen som belønning enn godbitene jeg hadde, dessverre. Neste gang blir det ball som belønning! Dessverre kan man ikke høre den lekre neselyden hans.




tirsdag 19. april 2016

Utfordring dag 21!

3uker med trening hver dag. Og likevel fikk jeg en relativt kjedelig overraskelse når Janni filmet meg og Dis i fvf i dag. Han går med venstre bakfot i en rar posisjon. "Overtroisk adferd" kanskje? Altså at jeg uforvarende har klart å forsterke en adferd som han nå tror er avgjørende for å få belønning. Vi skal sjekke dette ut litt mer i morgen. Jeg tror dette muligens har vært der lenge, og at det er jeg som ikke har sett det skikkelig. Nå skal jeg få ryddet opp i denne fvfen en gang for alle altså!


Måtte legge ved en liten snutt som var litt kjekkere. Innkalling fra leke. :-)


mandag 18. april 2016

Utfordring dag 20!

Tilbake til hverdagen!


I dag skulle vi liksom ha den store hundetreningsdagen, men så måtte vi til Karlstad for å hente en del papirer og slikt. Vips var mesteparten av dagen borte(så glad jeg ikke er en pendler, jeg hadde aldri fått noe gjort!). Men trening kommer vi ikke utenom. Så jeg kom opp med en liten plan for å unngå (for) høy og frustrert Dis. Kjøre først en del verdi i innsitten inne, med ganske høykvalitetsbelønning. Så gå ut og gå fvf. Første del var radig unnagjort og selv om jeg fikk en og annen innsitt med for mye innsving med bakbeina var jeg rimelig fornøyd med at han havnet mye oftere der jeg ville ha han enn jeg var redd for etter ei helg med lite fysisk og mental aktivitet. Vi har generelt et problem med at bakparten havner for langt ut, så for mye inn er egentlig en forbedring. :P
Så skulle jeg bare bytte sko, henter skoene, snur meg og ser ut - der bøtter det ned! Fra blå himmel til heftig regn på null komma svisj! Jey - det er vår!? Dis hadde nok ikke brydd seg om regnet og ikke burde jeg det heller, men fysj, jeg orket ikke å trene i DET oppoverregnet akkurat i dag.




Ignorer rotet, oppussing, besøk og ymse på gang.

søndag 17. april 2016

Utfordring dag 19!

Er fortsatt i spormodus, men er tilbake til normalen i morgen.


Sporet!
Ligger der i sporslutt og strutter av stolthet. Sporet på 1.7km er krevende, fullastet av tekniske finurligheter og andre merkverdigheter. Det sitrer av glede over tanken på at jeg nå har gitt hunden akkurat en passe dose utfordring. Nesten opp mot øvre grense av hva han er klar for? Men det går, hunden er bra. Så frem med boka, lene seg tilbake på saueskinnet og nyte en herlig morgen i skogen. Fuglekvitter, sol/opplett og livet er bra. De planlagte to timene liggetid går ganske fort unna og med beskjed om at hundegjengen gjør seg klar til å ta fatt på sporet tenker jeg at en bedre start på søndagen skal man lete lenge etter.
Klask! Midt i panna. En dråpe, to - tre. Det er sikkert ikke så ille, det var jo meldt opplett og etter hvert sol. Legge seg litt på sida - det går sikkert kjapt over. 10min senere kan det slås fast at det ikke kommer til å skje, og at det nå hamrer ned både regn og hagl. Følelsen av at sporet nå ble absurd vanskelig er ganske overveldende, dette hadde jeg ikke tatt høyde for, men det er jo ikke akkurat et alternativ å gi seg uten å prøve! Så opp fra fosterstillingen i et byks, saueskinnet legges resolutt over hodet som en paraply og med forbausende kjappe bevegelser er man "trygt" plassert under et tre. Så er det bare å speide, lytte og forsiktig forsøke å holde varmen mens tida går. Morgengymnastikk med saueskinn på hodet i regnvær er krevende saker! Rett rundt en time senere er det endelig slutt på regnet. Da er fingrene numne og tærne som istapper - resten av kroppen skriker i protest mot behandlingen. Men pytt sann, sporhelg er sjeldne saker og ikke noe man skusler bort på grunn av litt regn!
Men når sportap 1 og 2 er et faktum er jeg ikke like høy i hatten, og jeg innser at de befinner seg 3 km i feil retning! Jeg har nå ligget i skogen i 4 timer, hakker tenner, er blå om leppene og vil hjem! Jeg drømmer om kakao og fyr i peisen. Jeg drømmer om frokost, om varme, tørre sko, vannavvisende klær og en diiiiger paraply. Men mest av alt drømmer jeg om lyden av en lykkelig hund som braser gjennom underskogen på vei til meg. Og det er det siste bildet som gjør at jeg blir der jeg er, med saueskinnet på halv åtte over hodet, mens jeg slår floke og drømmer om å bli funnet. Tanken på å bli funnet er faktisk så fantastisk at jeg er fristet til å sette hjertetegn inn foran og bak!
Kald, våt og en smule motløs sporfigurant. :-P









Så et lite pust i bakken - sola bryter gjennom skylaget. Jeg tror med hånden på hjertet at jeg aldri har vært så lykkelig over å kjenne sola i ansiktet som jeg var akkurat da! Står andektig i solstrålene mens energilagrene fylles. Og godt er det, for prøvelsene er enda ikke over. Fortsatt kan jeg glede meg over 2 endeløse timer til med venting, klapring av tenner og studier av insektlivet i området(boka er lest ut og gjennomvåt for lengst).
Når jeg til slutt begynner å lure på om jeg ikke blir funnet i dag hører jeg endelig den herlige lyden av hund som løper på skogbunn! Og ikke lenge etter er jeg FUNNET!

6t senere er jeg på vei ut på nye sporeventyr - denne gang uten regn!

lørdag 16. april 2016

Utfordring dag 18!

Spor, spor, spor! I dag har vi gått spor fra det ble lyst til det ble mørkt. Dessverre ikke så mye å filme.


Men en fantastisk dag for meg. Jeg elsker å være sporfigurant. Jeg elsker utfordringen med å lage et passe krevende og kreativt sporbilde som er realistisk for fører og hund. Følelsen av å ligge i skogen mens skumringen setter inn. Når du endelig hører kvistene som knekker og andre velkjente lyder som varsler at ekvipasjen er på vei. Og så, det aller, aller beste! Bli funnet av en ellevill, lykkelig hund og sette i gang med masse herlig leking.


I dag fikk hunden blant annet gleden av å "dra" meg ut av ene stedet jeg lå gjemt med leken. Det var skikkelig popis, både for meg og hunden.


I kveld fik jeg en litt mer interessant sporopplevelse. Sporet var planlagt til å bli rett i overkant av 1km. Litt an på terreng og muligheter til å få plassert sporslutt godt, selvsagt, jeg har litt slingringsmonn. Det har etter hvert blitt en sport å finne gode og totalt usannsynlige plasser å avslutte sporet. På dette sporet hadde jeg fritt valg, men at jeg skulle unngå for ille hogstfelt med liggende trær(gårsdagens spor startet i et grusomt terreng med nettopp en mengde liggende småtrær). I dag gikk jeg derimot rett inn i et område hvor noen jaktet, vel, de skjøt i hvert fall. Så sporet fikk en brå slutt, og jeg måtte ta til takke med å legge meg akkurat der jeg var. Det var allerede begynt å skumre så vidt, så jeg trakk frem ei bok og la meg til å lese mens jeg ventet. Heldigvis forsvant jegerne etter hvert. Ventingen er det beste eller det verste. I dag hadde jeg et godt liggeunderlag, ei varm jakke og var kommet til et bra sted i boka, så ventetiden på 1 1/2t gikk fort, selv om det rakk å bli stummende mørkt innen jeg ble funnet. Når jeg hører de tydelige tegnene på at nå er jeg snart funnet tenker jeg alltid det samme: Håper de er fornøyd med sporet!!

fredag 15. april 2016

Utfordring dag 17!

I dag har jeg trent litt småtterier. Fvf med Dis, veldig fornøyd med hvor høy forventning han har fått til å oppholde seg i fotposisjonen. Han går nå pent og med flott intensitet. Skal forsøke å vedlikeholde som best jeg kan. Beetle har jobbet med bakpartskontroll(rygging) og gjort litt triks. Og jeg glemte å filme! ^^




På kvelden var jeg figurant  i et spor og lå ute i skogen noen timer og koste meg. Perfekt bruk av en fredagskveld.








Og så avsluttet vi med et gjørmebad etter at jeg ble funnet. ^^






Utfordring dag 16!





I dag har vi trent gjennom hele dagen. Beetle fikk spor etter Janni. Spontanspor med 25min liggetid. Det ble superbra, helt annen hund og for en lykke når hun fant han. Dette skal vi gjøre mer. :)

Dis har fått dilla på innsitt og fvf. Tilbyr bare jeg tenker på å stå i ro. Og han gjennomfører som en prins. Null lyd, herlig intensitet og vidunderlig kroppsbeherskelse. Det er som en ny hund!

Ettra har fått en utfordring av ei venninne og skal få inn et kjøretøysøk, enten innvendig eller utvendig. Hun skal finne en helt skjult gjenstand. Så vi startet med et godbitssøk i bilen. Det passet også perfekt at vi har hentet en ovn som vi skal fikse opp, og at vi ikke har tatt den ut av bilen enda. Etter at jeg hadde lagt ut godbitene(mange) kjørte vi en tur. Hadde først åpne vinduer, så på med full guffe med varme bak. Gikk så inn og lot bilen kjøle seg litt ned igjen. Viktig med litt interessante tilstander. :P Dessverre hører man ikke lyden av nesa som arbeider iherdig og filmen ser lysere ut enn det er(forbausende!). Filmen er ganske lang, siden jeg skal vise den til utfordrer ble det slik. Jeg klarte å være for treg med å belønne når hun snuste skikkelig over den godbiten som var helt skjult(der filmen avslutter). Det var litt surt. Ellers er jeg veldig fornøyd og spent på å høre dommen fra utfordrer og i morgen er fokus på søk i kjøretøy etter gjenstand. Iiiik!











torsdag 14. april 2016

Ufordring dag 15!

Internett-tilkoblingen min var helt på en skrull i går. Så jeg fikk ikke lastet opp filmer fra trening eller skrevet blogg. Men treningen gjorde jeg og jeg skrev et innlegg også:


I dag har jeg hatt noen veldig gode treningsøkter og noen ikke så gode. Først jobbet jeg og Dis med hoppståen. Vi begynte knallbra, hadde en superlekker første økt - som jeg ikke filmet. Økt nr 2 var ikke fullt så bra, Beetle hadde nå fått nok av å se på Dis sin trening, hun ville være med. Dis ble tydelig superstresset av henne og gikk fra noen lekre hoppståer til noe som ikke lignet på noe. Her kan du se de få repetisjonene som så best ut.
Meg og Dis var så for å hente Janni i Sunne når han kom hjem fra sjøen. Det er 26-27km til Sunne, så litt av en tur, men vi ble plukket opp på 25km. Det er ca 6-7km hvor vi går ved en 80vei og der vil jeg ha Dis i fvf når biler passerer. Det går gjerne noen minutt mellom hver passering, men det blir da en del trening likevel. Jeg var strålende fornøyd med innsatsen hans! Han gikk så fin fvf at jeg mangler ord for å beskrive det, men skal forsøke likevel. Lett og løs i kroppen, fullt fokus, god bakpartskontroll, perfekt posisjon og ikke en lyd å høre! Han fikk en ball som belønning, som han fikk bære med seg mellom hver passering. I tillegg til alt dette fikk vi gått en riktig god lengde! Jeg var i himmelen. Er fortsatt i himmelen! Håper det er synlig på filmen, for noe bedre enn den filmen fikk jeg ikke til. :-P


Klippene kommer dessverre i feil rekkefølge.



tirsdag 12. april 2016

Utfordring dag 14!

I dag har vi vært på langtur 20km, så dermed ble det ikke store treningsøkten. Vi har kun kjørt en økt med hoppstå egentlig. Tenkte først å shape den tilbake(han har hatt den før en gang, men den var ikke særlig pen), men når jeg så at han begynte med bakbeinsbevegelser med en gang det ikke ble noe belønning fant jeg ut at jeg ikke ville tulle med den biten. Så han fikk en mini-bakpartskontroll-økt, før jeg så gikk over på hoppståarbeidet. Startet med en håndtarget over hodet hans og belønnet for hoppet opp. Satte på kommandoen stå mens han utførte(et par ganger avbrøt han hoppet og gikk i stå - så han kan tydeligvis stå-kommando, sånn litt.) og fjernet targeten. Belønnet flere ganger mens han stod etter hoppet bare for å få en forventning om å bli stående etter hoppet og dermed lettere få en god frys på sikt.
På filmen måtte jeg legge fra meg godbitene på bordet pga manglende hender og fikk dermed litt bevegelse etter han landet. Det var generelt sett ganske rotete sammenlignet med det vi fikk til før jeg startet å filme. Er det ikke typisk?


Beklager helt elendig filming, jeg må finne et bedre alternativ.


Etter planen skal dette bli et vidunderlig element i flere øvelser. :-D

Utfordring dag 13!

Jeg holdt nesten på å glemme hele bloggen, vi har jo trent og kost oss verre i løpet av dagen!
Sjekket dekk fra holdt. Jeg fullførte ikke øvelsen fordi han lå litt lett og ville heller belønne albuer i bakken, men her er filmen av øvelsen.




Merket meg at han godt kunne ha et kjappere neddekk. Så da tenkte jeg å ta en økt med det. Bare for å oppdage at han trengte litt påminning om at man skal sitte før man får kommando. Må visst jobbe litt med begge deler. Det var likevel en morsom økt.

søndag 10. april 2016

Utfordring dag 12!









Et av de første sporene til Beetle. Vi har gått et par spor før. Men det var i februar. Så vi startet egentlig litt på nytt. Hun er ikke den gladeste hunden i sporet, mulig hun har fått seg en skikkelig karamell for noe før hun kom til meg, for hun har halen mellom beina og på sporslutt var den helt oppunder buken og hun så mer eller mindre livredd ut. Det var også derfor vi tok pause i vinter, ellers syntes jeg det var en fin utfordring å trene inn spor på hardt isunderlag og i snø. Jeg var figurant i flere snø/isspor i vinter og syntes det var utrolig spennende. Lærte mye nytt.
Nå er i midlertidig planen å få vekk hva det nå enn er som plager henne i sporet.

lørdag 9. april 2016

Utfordring dag 11!

Litt sløv i dag, kun hatt en kjapp økt med Beetle. Litt håndtarget mot frys i hånda. Gikk greit, er på vei mot frysen.


Og så en økt med skifter mellom dekk/stå/sitt. Som gikk grusomt! Vi hadde så fine skift, og akkurat nå ser de ikke ut! Jeg sluttet kjapt før jeg ødela noe, skal legge en plan for hvordan vi skal rydde opp i dette.



fredag 8. april 2016

Utfordring dag 10!

Wuhu, jeg er skikkelig fornøyd med meg selv. Ikke bare har jeg trent hver dag i 10 dager, jeg har også filmet, lastet opp og skrevet blogg. Ikke verst. Det har vært en skikkelig treningsbooster dette, så jeg gleder meg til å fortsette.


I dag har vi trent kjede, JUHU! Apport og innkalling, baklengskjedet. Det gikk flotters.











Så måtte vi trene litt fvf. Jeg ville se om en 15km tur hadde innvirkning på høyheten hans. Det hadde det ikke. Men i løpet av treningsøkten synes jeg vi kom litt på plass med posisjonen. Han gikk penere synes jeg. Mer jobbing med bakpartskontroll fremover,helt klart!
Først film med belønning med leke, da går jeg litt lengre før belønning. 
Med godbitbelønningen(tube med leverpostei - den var ganske pop!) ser man at jeg korter ned hvor langt jeg går før belønning for å unngå lyd. Jeg klikker ofte for like mange skritt når jeg belønner med godbit, det må jeg prøve å unngå blir en vane.

torsdag 7. april 2016

Utfordring dag 9!

Beetle fikk i dag en ny økt med håndtarget, som jeg utvidet litt til å holde litt lengre og hardere, før jeg arbeidet med nebbtarget. Gikk ganske greit, neste gang blir det fokus på å få en frys.




Vi jobbet også med kassa, jeg måtte gå litt tilbake der, for om jeg venter henne ut får jeg en svaying i forbeina på kjøpet, det vil jeg ikke ha, så jeg må belønne en god del at hun bare står på kassa i tillegg til bakpartsbevegelse. Jeg vil heller bruke litt lengre tid på innlæringen enn å måtte fikse feil i etterkant. Jeg vil også ha en skikkelig bevissthet rundt hva det faktisk er hun skal gjøre. Man kan se at hun får et lite tilbakefall i filmen, hvor hun halvveis bukker.




Dis. Søte, kjære, galne Dis! Han hadde null bakpartskontroll i dag! Eller han startet i hvert fall på null kontroll! Prøvde først med kassa, men spør du Dis så er det planken som vi skal gjøre avstandsdirigeringstreningen på. Og han ble så stresset når jeg begynte å sulle med andre ting at jeg fant ut at jeg ikke ville starte opp der. Så da ble det frishaping. Og det gikk bedre enn forventet. Jeg må jobbe mer med dette, for han har tydeligvis veldig godt av det. Jeg også.


Jevnt over ser jeg at jeg må ha klikkeren når jeg jobber med finjobbing. Det blir så mye mer presist. Jeg blir frustrert når jeg ser filmene, for jeg ser at timingen ikke blir bra nok når jeg bruker "bra". En liten del av meg vil også si at jeg burde ha treningsvesten, fordi det blir enklere å ha gode mekaniske ferdigheter, men samtidig tenker jeg det er godt for hundene at jeg bruker litt andre klær enn bare vesten når vi trener.



onsdag 6. april 2016

Utfordring dag 8!

Ettra er ikke akkurat i toppform, men betraktelig bedre! Så treningsiveren min skjøt plutselig i været. Beetle har fått jobbet litt mer med kassa, oppstarten til fvf, noe håndtarget, stå og litt erteleking. Fremover skal jeg forsøke å jobbe 2-3ting med henne om dagen. Planen blir da at enten en eller to ting blir kjent så hun får litt kontinuitet i det vi trener på. Jeg må også huske på å ikke trene fvf når jeg har på meg fjellstøvler. Dårlig plan!
Jeg liker å starte opp med hunden i baklengs marsj, på den måten kan jeg se hunden og hva vi driver med. Jeg skal være litt mer bevisst belønningsplasseringen min fremover, for jeg ser at den kunne vært bedre. Ingen grunn til å motarbeide seg selv. Beetle har en liten tendens til å skyve ut rumpa, så hun går litt skjevt. Skal forsøke å motvirke at dette skjer ved å belønne i fart.
Her kommer en film fra oppstarten av stå. Startet med ganske heftig maskingeværklikking og kom såpass at jeg kunne ta hånda bak på ryggen. Måtte ta med litt av bølletullet hennes også! Hun er så søt.




Dis har hatt en skikkelig fvfdag. Jeg føler selv det hele blir uryddig og kaotisk, men om jeg bare holder ut og jobber oss gjennom denne perioden så skal det nok bli bra. Den ene tingen jeg ikke kommer til å henge meg opp i, som jeg tidligere har vært altfor opptatt av(så dere får bare overse den biten :P ) er at han er for høy. Det får jeg bare leve med, noe vil nok roe seg når vi begynner å gå skikkelig lange sekvenser, men inntil videre får han bare være så høy. Så lenge han holder posisjonen sin, har en grei bakpartskontroll og er lydløs er jeg fornøyd. Nå jobber vi med de tingene også, så hehehe, jeg er egentlig ikke helt fornøyd. :P Jeg håper dog at jobbingen fremover gir gode resultater.






Her viser han litt mer selvkontroll, men fortsatt litt høy. Beklager dråper/dugg på linsa.


Vi hadde også en liten økt med slipp. Han slipper ballen veldig bra, men når det kommer til noe med tau i eller kampleke er det visst så mye vanskeligere å slippe det. Veldig fornøyd med hva vi fikk til der, skal fortsette med å jobbe den sikrere og sikrere. Man får aldri for god slipp. ^^

tirsdag 5. april 2016

Utfordring dag 7!

Ettra er ikke i form i dag, og trenger litt ekstra. Så derfor ble dagens trening litt amputert. Glad for at jeg likevel klarte å få en liten økt med Beetle, som virkelig trengte å få bruke hodet litt.
Siden gårsdagens trening gjorde det tydelig at kassa var god å starte med for bakpartskontrollen og innsitten var det nettopp det vi jobbet med. Hun brukte en god del tid på å skjønne at kassa var det interessante, men når hun fattet det så gikk det relativt kjapt. :-)


Jeg merket at hodet ikke var helt med i gamet i dag på grunn av Ettra, men er likevel greit fornøyd med det vi fikk gjort.

mandag 4. april 2016

Utfordring dag 6!

I dag vi trent en god del, føler jeg selv i hvert fall!
Først ut var Beetle. Vi gjorde litt collar grab, lekte litt, shapet på innsitten og hadde en rar frishapingsøkt.


Her er fra innsitten, når jeg ser på filmen synes jeg det er vanskelig å se hva kriteriet mitt er. Jeg tror nok jeg vil jobbe litt på kassa videre, for å få det litt tydeligere at det er bakparten vi jobber med. Dessuten blir det lettere for meg å se hva hun gjør og dermed få bedre timing - håper jeg. Man kan også se at hun ikke er helt repetisjonsklok og at hun har det med å "utvide" adferd. Ganske sjarmerende, så jeg lar henne få uttelling her og der. Kanskje ikke det smarteste, men jeg klarer ikke å la være.






Ettra har fått børstet støvet av gamle kunster. Hun jobbet som en helt, og det føltes så godt å gå lydighet med henne igjen. Vi tok for oss fvf, vendinger, sideforflytninger, pirket på posisjonen og rygget litt. I tillegg jobbet vi litt med dekken og tannvisning. Jeg rekker ikke å laste opp filmen av henne om jeg skal få postet før midnatt, så den får eventuelt komme i morgen. Om jeg ikke filmer en ny økt, jeg tror vi begge syntes dette var supermorsomt. Hun fikk også en markeringsøkt som jeg var godt fornøyd med.

søndag 3. april 2016

Utfordring dag 5!

Startet treningen med å gi Ettra et søk - så vakkert det var en fryd å se på! Et rent godbitsøk, hun skal få flere av disse fremover for å øke utholdenheten i søket, få etablert en god søkskommando og få utvidet søket. Separat skal vi jobbe steinhardt med å få plass en god markering. Jeg vil ikke at hun skal få etablert plukkingen hun har en tendens til med gjenstander når vi egentlig vil ha en frysmarkering.




På kveldingen tok jeg en treningsøkt med Beetle og Dis, men filmene ble ikke særlig bra pga dårlig lys(og dårlig kamera). Her kommer den beste av filmene, Dis tar på seg skjerm. Han skal selv sette snuten/hodet inn i skjermen for å få belønning. Han får belønningen inne i skjermen, men han kan hele tiden ta hodet ut når han måtte ønske det. Ut fra filmen kan dere sikkert se at han ikke er helt komfortabel, så vi skal fortsette på samme kriteriet en god stund, med bedre belønning, mulig også lage litt større åpning i skjermen.






De andre tingene vi arbeidet med i dag var for Dis sin del stå og bli. Jeg ser en bedring, men det tar tid. Han er litt av en hoppeloppe og vil helst bevege seg. Hele tiden! Men vi skal nok komme i mål. Beetle fikk rygge. Det gikk sånn passe. Hun vil gjerne legge på en bukking etter at hun har tatt et par steg. Også her tenker jeg bedre belønning kan være til hjelp, jeg tror i tillegg jeg vil sette opp en kriterieplan så jeg ikke går for fort frem. Noe jeg mistenker at jeg gjorde i dag.

lørdag 2. april 2016

Utfordring dag 4!

Dagens trening har mest gått på søk. Ettra har fått flere søk på forskjellige steder på eiendommen. Her følger et lite klipp av henne mens hun søker etter ANT-sticken. Jeg beklager filmkvaliteten, skulle tro jeg aldri hadde holdt i et kamera før. Skulderen min som har en lei tendens til å gå ut av ledd krangler, så jeg tar kvelden og gir den ro. Dataskriving er verste sort for slikt. Forhåpentligvis bedre i morgen og klar for trening og skriving.













fredag 1. april 2016

Utfordring Dag 3!

Startet dagen med å trene hundene. Dis fikk jobbe med fvf og stå. Ikke særlig fornøyd, jeg må tenke litt hvordan det er best å gå videre.
I fvf er han litt for høy om jeg legger fvf til starten av økten, så antageligvis bør jeg for en periode nå trene det som en avslutting.
Når vi jobbet med stå og bli i dag merket jeg at han ikke skikkelig kan det å stå uten hjelp. Han står finfint under omvendt lokking, men med en gang jeg bare trener stå og bli separat sliter han. Så her må jeg skjerpe meg og trene det skikkelig.






Beetle fikk starte på apporten og så tok vi en liten økt med håndtarget - bare for å sjekke om hun klarte å skille. Det gjorde hun greit, men tror vi skal trene det separat fremover. :-) Filmen er litt langtekkelig, men jeg synes det er spennende å se hvordan hun jobber seg frem til bittet. Og så er hun sååååå søt! Musikken i bakgrunnen er der for at Dis ikke skal høre oss når vi trener - vi jobber med at han skal takle å være rolig og stille mens jeg trener andre og da er det best at han ikke får flere dårlige erfaringer enn han har.




Ettra fikk kjøre et søk i hagen, hun var jo så flink å se på de andre som trente, så klart hun måtte få lov til å jobbe litt også. Hun jobbet knallbra! Bare ukjente gjenstander - 7stk, null påvirkning, forskjellige materialer(plast, metall, tre og papir), noen berørte og noen uberørte gjenstander. Hun fant alle sammen og markerte fint funn. Men hun kan lett gå over til å plukke gjenstand, så vi må intensivere markeringsjobbingen. Vi vil nemlig ha frys :-) 

torsdag 31. mars 2016

Utfordring Dag 2!

Bare etter en dag virker utfordringen veldig bra for min del. Jeg var sliten etter en handletur(20km gåtur for meg), og var lite lysten på å trene, ville bare sløve. Men mens Ettra og Dis fikk mat, tok jeg en liten økt med Beetle, jeg måtte jo ha noe å filme. Og vips så var vi i gang og det ble flere økter med Beetle og et par med Dis også.


Beetle fikk prøve seg på håndtarget, hun har fått en og annen godbit for å snuse på hånda mi, men vi har ikke trent på det skikkelig. Som jeg kan huske. Vil bare si at den hunden er rå på å lære nye ting! På 3 økter gikk vi fra nesten null og niks, til å starte med å legge på flere repetisjoner for å få en frys i hånda.




Her er fra 3. økta og her kan man se at hun må trykke 2 ganger for belønningen av og til, dette skal bli en frys:


Her sjekker jeg hvordan det står til med apporten hos Dis med tanke på svensk lydighetsprogram kl 1.
Det ser bra ut i mine øyne, vi skal legge på mer tid og dobbelsjekke at jeg gir og tar med riktig hånd, men ellers liker jeg det jeg ser. Han er veldig glad i apportbukken og derfor belønner jeg slippen mye bedre enn man skulle tro nødvendig med tanke på hvor kort han har jobbet. Men dette er forbygging av et potensielt problem med at han synes apporten er mer verdt enn evt belønning. Når vi leker her gjør Dis noe jeg elsker at hundene mine gjør - trykker leken inn i håndflata mi for å fortsette leken(evt gi den fra seg). Håndtargeten jeg trener med Beetle ovenfor har jeg startet med på samme vis hos Dis og  utviklet til blant annet dette. :-) Håndtarget er en genial ting å lære hunden!
Nå planlegges litt mer trening før natten og morgensdagens økt.



onsdag 30. mars 2016

30-dagers utfordring!

Måtte sparke meg selv litt bak og komme i gang med litt jevnere trening. Så jeg kom på denne utfordringen for meg selv: trene en hund, filme det og legge ut i hvert fall en film hver dag i 30 dager. Samme hva vi trener og hvor lenge.
Poenget? Mange gode grunner til dette.
1. Jeg får trent jevnt over en lengre periode.
Det er vel ikke så vanskelig å forstå hvorfor dette er bra. Skal man bli bedre i noe må man nesten trene. :-)
2. Får et veldig godt bilde av hvor vi starter og hvor vi kommer til å ende.
Når denne perioden er slutt kan jeg sammenligne de første filmene med de senere filmene og se hva vi har blitt bedre på!
3. Filmene må nødvendigvis sees for at jeg skal kunne legge dem ut. ;-)
Det er mye lærdom i å se seg selv trene. Det gir et helt nytt perspektiv på hva hunden gjør, og like viktig, hva en selv gjør. :-)
4. Det er motiverende å ha et mål, selv om det ikke nødvendigvis er et "bli bedre i noe"-mål.
5. Når ting skal legges ut og vises til resten av verden blir jeg ofte litt flinkere til å planlegge hva som skal skje. Ikke alltid, men ofte. Kanskje dette hjelper meg på å senke terskelen på å legge ut videoer av ting jeg ikke er helt fornøyd med. Jeg synes det er veldig vanskelig, selv om jeg forsøker å bli bedre på det.


Kommer ikke på flere grunner i farten, men det er sikkert flere.


I dag har jeg filmet to små snutter. En av hinder og en av stå og bli, ikke noe revolusjonerende, men det fikk oss hvert fall i gang. :-D


På hinderet kjørte jeg med snutetarget i stedet for utgangsposisjon som avslutning, vi jobber med utgangsstilling og fvf helt separat for tiden. Han er så vidt borti her, men vanligvis hopper han finfint.



Stå og bli-filmen er en sånn film jeg typisk aldri ville lagt ut ellers. Den viser ikke spesielt god trening, jeg fikler og går tom for godbiter. Jeg burde også pauset Dis mens jeg fiklet. Samt at jeg holder hendene opp foran meg som en kenguru.