Bare etter en dag virker utfordringen veldig bra for min del. Jeg var sliten etter en handletur(20km gåtur for meg), og var lite lysten på å trene, ville bare sløve. Men mens Ettra og Dis fikk mat, tok jeg en liten økt med Beetle, jeg måtte jo ha noe å filme. Og vips så var vi i gang og det ble flere økter med Beetle og et par med Dis også.
Beetle fikk prøve seg på håndtarget, hun har fått en og annen godbit for å snuse på hånda mi, men vi har ikke trent på det skikkelig. Som jeg kan huske. Vil bare si at den hunden er rå på å lære nye ting! På 3 økter gikk vi fra nesten null og niks, til å starte med å legge på flere repetisjoner for å få en frys i hånda.
Her er fra 3. økta og her kan man se at hun må trykke 2 ganger for belønningen av og til, dette skal bli en frys:
Her sjekker jeg hvordan det står til med apporten hos Dis med tanke på svensk lydighetsprogram kl 1.
Det ser bra ut i mine øyne, vi skal legge på mer tid og dobbelsjekke at jeg gir og tar med riktig hånd, men ellers liker jeg det jeg ser. Han er veldig glad i apportbukken og derfor belønner jeg slippen mye bedre enn man skulle tro nødvendig med tanke på hvor kort han har jobbet. Men dette er forbygging av et potensielt problem med at han synes apporten er mer verdt enn evt belønning. Når vi leker her gjør Dis noe jeg elsker at hundene mine gjør - trykker leken inn i håndflata mi for å fortsette leken(evt gi den fra seg). Håndtargeten jeg trener med Beetle ovenfor har jeg startet med på samme vis hos Dis og utviklet til blant annet dette. :-) Håndtarget er en genial ting å lære hunden!
Nå planlegges litt mer trening før natten og morgensdagens økt.
Måtte sparke meg selv litt bak og komme i gang med litt jevnere trening. Så jeg kom på denne utfordringen for meg selv: trene en hund, filme det og legge ut i hvert fall en film hver dag i 30 dager. Samme hva vi trener og hvor lenge.
Poenget? Mange gode grunner til dette.
1. Jeg får trent jevnt over en lengre periode.
Det er vel ikke så vanskelig å forstå hvorfor dette er bra. Skal man bli bedre i noe må man nesten trene. :-)
2. Får et veldig godt bilde av hvor vi starter og hvor vi kommer til å ende.
Når denne perioden er slutt kan jeg sammenligne de første filmene med de senere filmene og se hva vi har blitt bedre på!
3. Filmene må nødvendigvis sees for at jeg skal kunne legge dem ut. ;-)
Det er mye lærdom i å se seg selv trene. Det gir et helt nytt perspektiv på hva hunden gjør, og like viktig, hva en selv gjør. :-)
4. Det er motiverende å ha et mål, selv om det ikke nødvendigvis er et "bli bedre i noe"-mål.
5. Når ting skal legges ut og vises til resten av verden blir jeg ofte litt flinkere til å planlegge hva som skal skje. Ikke alltid, men ofte. Kanskje dette hjelper meg på å senke terskelen på å legge ut videoer av ting jeg ikke er helt fornøyd med. Jeg synes det er veldig vanskelig, selv om jeg forsøker å bli bedre på det.
Kommer ikke på flere grunner i farten, men det er sikkert flere.
I dag har jeg filmet to små snutter. En av hinder og en av stå og bli, ikke noe revolusjonerende, men det fikk oss hvert fall i gang. :-D
På hinderet kjørte jeg med snutetarget i stedet for utgangsposisjon som avslutning, vi jobber med utgangsstilling og fvf helt separat for tiden. Han er så vidt borti her, men vanligvis hopper han finfint.
Stå og bli-filmen er en sånn film jeg typisk aldri ville lagt ut ellers. Den viser ikke spesielt god trening, jeg fikler og går tom for godbiter. Jeg burde også pauset Dis mens jeg fiklet. Samt at jeg holder hendene opp foran meg som en kenguru.
